Nivå 1: Gjenbruk, innhenting av ressurser

Nivå 2: Bidra, dele med andre

Nivå 3: Konstruksjon av kunnskap i fellesskap

Skal lærer kunne utvikle seg ut over nivå 1, må de på en eller annen måte kunne “bearbeide” stoffet sammen med andre som de søker opp på f.eks Skolenettet. Til dette kreves det verktøy og organisering for å samle, vurdere og distribuere produktene.

• Den mest aktuelle løsningen i dag er å bruke skolenettetes egene ressurser og konstruere et system for tilbakemelding og kommentarer. Dette ble en gang testet av skolenettet, men tatt bort i den nye web-løsninga de kom opp med.
• Ei anna løsning kunne være å benytte lag 2 på NDLA (når det kommer opp) som en arbeidsplass for Skolenettet.
• Andre sosiale nettsteder kan også benyttes (ning, facebook….)

Verktøyene har vi, men har vi systemet som skal/kan gjøre verktøyene gode?

Det som sikkert er ei utfordring der mange mennesker skal bidra, er å organisere prosess og resultat på en slik måte at det blir tjenelig for brukerne. Å kaste informasjon inn i “en stor haug” er ikke bra. Erfaringer fra tidliger med organisering av informasjon for gjennfinning bør kunne være en ledesnor når vi skal organisere digitale ressurser. God organisering krever ressurser – både økonomiske og ikke minst faglig. Vi ser på nettstedet Del&Bruk at det er vanskelig å holde oversikt og kontroll på aktiviteten. Kvalitet, oversikt og kontroll er stikkord når en ressurs skal kunne benyttes i skolene.

Et spørsmål som alltid dukker opp når vi arbeider med deling er rettigheter. NDLA-prosjektet har med alle tydelighet vist at rettighetsproblematikken er en vanskelig nøtt å knekke. Det er ofte de som har mest å bidra med i delingssamfunnet (de “beste” på enkeltområder) som er mest opptatt av rettigheter. De støtter seg på gamle lover som gir dem rett til sine åndsverk og kopier av disse. Du skal altså få se, men ikke røre (bruke). Skal en få til en effektiv innhenting, deling gjennom bidrag og  kunnskapsbygging, må vi på et eller annet vis utvikle nye regler for rettigheter og kompensasjon for bruke av produkter i vårt samfunn.

Ting som skal brukes i skolen, må kvalitetssikres. Vi kan ikke satse på at alt som skrives på nettet er riktig eller rett vinklet i skolen.  I tillegg til dette har vi problemene med at det som står på ei usikra nettside en dag kan være endra neste dag. Boka er trygg der – den har en tendens til å være låst til det samme innholdet år etter år. Men den er for mye låst! Vi må derfor finne fram systemer som sikrer at lærerne kan stole på et fag stoff samtidig som det blir oppdatert med med aktuelle nyheter på en sikker måte.

Erfaringene mine er at det å produsere videoer for opplæring ikke er det samme som å produsere en hjemmevideo av katta si. Mange lærere vegrer seg for dette og mener også at verktøyene som skal til er krevende, det krever mye tid, det er vanskelig å få et godt resultat osv. Det har også fram til det aller siste vært et problem å få lagt videoer inn i nettsider (embeding) fordi det krever kjennskap til koder og slike “unevnelige” ting. Jeg er delvis enig i disse argumentene og mener at det pr. dd nok kan være litt for mye å kreve at “alle og enhver” skal takle denne typen produksjon.

Videoer som læremiddel er meget bra. Den lærende kan kjøre sekvenser i opplæringa gang etter gang og se inneholdet så mange ganger en ønsker. De som sliter med lesing, får også et godt tilbud her siden det er bilde og lyd som er framtredende.

Kvaliteten på videoer varierer. Mange kan klare seg med nokså lav kvalitet mens andre videoer må produseres med høy kvalitet. Høy kvalitet er ofte nødvendig når en skal ha fram detaljer og små ting. Hvis en ønsker god kvalitet, må en også ta i betraktning at dette medfører stor filer. Selv korte videoer på ikke mer enn 1 minutt, kan bli så store at de ikke er egnet for å laste over nettet med mindre en sitter på en meget god internettforbindelse. De aller fleste vil imidlertid kunne klare seg med den kvaliteten som leveres via f.eks YouTube.

Jeg har nå lasta en PP presentasjon opp til SlideShare http://www.slideshare.net/kjmork/1-status. Det gikk rimelig greit å få presentasjonen over, men det er en del settinger en må være obs på både mht. delingsnivå og nedlastingsmuligheter.

Siden jeg bruker WordPress i denne bloggen, var det ikke helt enkelt å få tak i Embed-koden til presentasjonen. Den lå skult under Custom og det var noe som jeg ikke oppdaga før jeg hadde testa med den koden som ble vist på forsiden.

Å kunne se presentasjoner direkte i nettsider er mer effektiv enn å måtte klikke på lenker og gå til andre nettsider for å lese den der.
I opplæringen må det være meget lurt å kunne bruke SlideShare til å del presentasjoner. Ved å bruke deling i grupper/nettverk, vil en kunne begrense innsikten (om det er et poeng) til gruppa/klassen/skolen…Denne muligheten vil være lik for elever og lærere.

Jeg kjenner bokmerkesamlinga mi ut og inn, tar bare vare på det som jeg mener er viktig for meg, organiserer alt i mapper med forståelige navn og rydder med jevne mellomrom. Etter at Drag&Drop bli mulig mellom adressefeltet og bokmerkelista ble mulig pluss at en fikk egen verktøylinje for bokmerker i nettleseren ble det enda enklere å bruke bokmerkefunksjonen.

Eksport og import av bokmerker via fil, sikret at jeg kunne ha sikkerhetskopier og flytte/kopiere bokmerker mellom flere maskiner. I tillegg tar jeg alltid med meg en “mobil” versjon at FF når jeg er ute og farter og der er alt jeg trenger.

Jeg har mao. ikke sette den helt store nytta av sosiale/delte bokmerker som mange roser opp i skyene.  Det eneste måtte være at andre kan se på hva jeg titter på noe som neppe har stor verdi for allmuen

I opplæringssituasjonen er saken en litt annen. Der vil en lærer kunne bruke dette verktøyet til å dele aktuell informasjon med sine elever og kolleger. En godt tagga og beskrevet delicious-konto vil kunne være verdifull og arbeidsbesparende fordi elever vil kunne henvises hit for å finne gode/kvalitetssikra lenker.  Den vil alltid være tilgjengelig via nettet for de som hadde interesse for temaet. En fare med slike kontoer er imidlertid at de blir så omfattende at de som skal bruke dem går seg vill. Søker jeg på matematikk på Delicious får jeg over 1000 treff. Hvilken verdi har dette om alle disse lenkene ikke er godt nok tagga og/eller like godt beskrevet?

Ut fra denne korte oppsummeringa vil jeg tro at jeg nå framover kommer til å bruke en kombinasjon av offenlige og lokale bokmerker. De offentlig vil være de som kan være av interesse for allemenheten mens lokalt vil jeg lagre alt. Etter hvert som systemer for offentlige bokmerker blir mer oversiktlig, vil jeg vurdere å legge det jeg bruker i dag over på slike systemer.

Etter som nettet ble fylt med informasjon, ble det også behov for å merke nettsider med nøkkelord for lettere å kunne finne fram. Det finne faktisk i html-kodeverket egen tagg for slik informasjon, men få benytter den.

I motsetning til tidligere er det i dag hvermansen som tagger sine sider. Konsekvensen er at det ikke er et fornuftig system der alle forholder seg til de samme nøkkelordene. Jeg har til tider inntrykk av at enkelte har tagg-lister mer lik ei norsk ordbok enn noe annet Å lage gode og dekkende nøkkelord på en dokument er nærmest et eget fag.

Etter hvert som informasjonsmenden økte og oppdateringen av nettsidene skjedde raskere, ble det en temmelig umulig sak å følge informasjonsstrømmen på denne måten. Første forsøkte en å løse dette med nyhetslister som matet informasjon fra informasjonsleverandørene over til e-post. Dette fungerte en tid (og er i bruk fortsatt), men mengden e-poster ble rimelig stor og hvis en skifta e-postadresse, ble det stopp på forsendelsene

På slutten av 90-tallet var det derfor noen kloke h0der i Mozilla som først kom opp med ideen om å mate data fra nettesider over i nettleseren (puch-teknologi). Ved å starte en Reader/Leser i nettleseren, vil informasjon fra nettsider som du har valgt ut, lastes over i leseren og gi deg oversikt på hva som skjer/nyhetene.

Ideen med å dytte ting på brukerne ble ikke en umiddelbare suksess, men etter hvert som infomengden og tempoet økte på nettet, ble det tilnærmet umulig for den som ville følge med å ikke bruke denne typen verktøy.

Selv har jeg i mer eller mindre grad brukt RSS teknologi siden starten (gamle gode Netscape 4.0 ) og fram til i dag. Jeg har også bruket forskjellige lesere og i dag bruker jeg en som gir meg kontinuerlig feed via Firefox (infoRSS) og Google Reader. Begge leserne fungerer fint, men infoRSS gir meg nyheter m/bilde med en gang de legges ut. Google Reader gir nok en bedre oversikt enn den andre.

75648      Feil ved ims eksport/import av test 2.0
74610      Feil ved lagring av tester
75624      BUGID 644 Feil i rapport for Klikkpunktspørsmål i test
75540      BUGID 608 matematikk i flervalgsspørsmål, test 2.0
75462      desimaltall i svarene i fyll ut blank
75460      BUGID 471 feile i test 2.0
75428      Forslag til ny funksjon i testoppgaver klikkpunkt.
75426      BUGID 509 Problemer med visning i rekkefølge oppgaver.
75301      BUGID 509 Test ver. 2.0 og Finn par
75288      BUGID 625 Bug i tester
74409      Konvertering av tester

Det som var mest lærerikt var å vurdere eget arbeid opp mot det lærestoffet som var knytta til modulen. Jeg ble på en annen måte nødt til å tenke gjennom hvert spørsmål og klargjøre hensikt og funksjon. Jeg ser at det er viktig å lage spørsmål  som er slik at de måler det en er ute etter og at helheten omkring testene tilsammen fører til ønska måloppnåelse.

Pr. dd har to personer vært inne og sett på/tatt den testen som jeg og Anita laga. Det vi da oppdager, er at det skjer mange rare ting når spørsmål i tester  flyttes mellom siter – ting forsvinner og endres. Dette har ført til at den testen som vi laga ikke har gitt dem som har gjennomgått den et reelt bilde av testen. De har vel oppnådd en viss grad av frustarasjon og forvirring over å få feil på for dem enkle oppgaver . Tilbakemeldingen har også så langt vært deretter.

Oppsummert mener jeg at tester ver. 2.o i it’s learning er et slagkraftig verktøy forutsatt at feil og mangler rettes opp. Slik det er i dag er det i alle fall lite brukbart innenfor realfagsområdet når en skal operere med mye tall, benevninger og algrebra.

Jeg og Anita har laget en felles test knytta til denne oppgaven. Grunnen er at jeg ikke arbeider aktivt med elever i skolen og derfor må knytte dette til andres praksis. Dette er tidligere avklart med veileder i faget.

Målet med arbeidet har vært  å lage en test som Anita kunne bruke som kartleggingstest i matematikk for VG1+2 P videregående skole. Anita har beskrevet dette mer utførlig i dette blogginlegget. Testen skal sjekke voksnes ferdigheter før de starter med matematikkfaget i Den Åpne Skolen. Kartleggingstesten er del av et større opplegg (notater, undersøkelse og tester) om kring kartlegging og repetisjon for elevene.

Mange voksne mangler grunnkunnskaper/har dårlig grunnlag i faget pga.

• de har svake resultater fra skolen
• det er lenge siden de lærte matematikk
• de har lite tro på seg selv

Målet med testen er både å sjekke faglige kunnskaper, gi grunnlag for å sette i gang målretta tiltak og til slutt motivere for videre arbeid.  Siden spørsmålene skal sjekk ut grunnleggende forståelse av begreper og ferdigheter, har vi ikke hatt til hensikt  å lage meste mulig finurlige spørsmål eller spørsmål som skulle lære eleven nye ting eller forsterke ting eleven allerede kan.

Elevenes forkunnskaper gjorde at vi nøye måtte vurdere formulering og problemstilling i spørsmålene. Vi ser at det er lett å falle i “fagpersonfella” og mener også at en slik test ikke er ferdig før Anita har fått testa den på reelle kandidater. Vi anser dette som ver. 1.0 . Det er viktig at ikke de som testes gir opp pga. at de ikke forstår problemstillingen pga. formuleringen på spørsmålet.

Spørsmålene i testen er av alle typer bortsett fra ja/nei. Det er viktig å tilpasse de enkelte problemstillingene best egna spørsmålstype. Vi opplevde stadig at verktøyet hadde små feil/bug/begrensninger som gjorde at vi måtte ta andrevalg her. Vi har sendt flere melding til it’s learning as kundesenter der de bekrefter kjente og nye bug.  Bl.a viser det seg at flere spørsmålstyper ikke klarer å takle innlegg fra formeleditoren i Rich-text verktøyet i alternativ- og svardelen av spørsmål. Spørsmålstypen “Fyll ut blank” takler ikke en gang desimaltall i svardelen og i “Fyll ut blank” og “Velg fra liste” har en ikke tilgang til editoren i svarfeltet noe som medfører at det bl.a ikke er mulig å skrive eksponenter der. Vi ser også at typen “Finn par” og “Rekkefølge” lett blir så store at de går ut over et skjermbilde (spesielt når en bruker figurer/bilder) og at det da blir vanskelig for den som tar testen å se og koble sammen de forskjellige elementene i oppgaven. Vår generelle konklusjon er at verktøyet (Test 2.0 fra it’s learning) ikke er godt nok til realfag og vurderer det til en 3-er på en skala fra 1-6! Det er egentlig helt ok at det fortsatt er en beta-versjon (som forøvrig burde vært fiksa for leeenge siden av et seriøst selskap). Det har av den grunn gått med rimelig mange timer i prøving, feiling og rapportering til Kundesenteret.

En av de store utfordringene var å utforme spørsmålene. De skulle være

• klare og enkle
• ha et forståelig fagspråk
• ikke rote sammen tema (teste et tema om gangen)
• være aktuelle i forhold til de utfordringen som elevene kommer til å møte i opplæringa
• ikke teste ting som var uaktuell for videre opplæring

I tillegg bør spørsmålene ha en grafisk layout som er tiltrekkende. Dette har vi ikke jobba mye med i ver. 1.0

Pga.  Anitas store erfaring med elevgruppa og kartleggingstester (flere hunder elever i 9 år), var det egentlig enkelt å vite hvilke tema/emner som vi skulle laget spørsmål innenfor. Der mener vi at vi er rimelig trygge. Det kan selvsagt være at erfarene  lærere vil komme på/se tema og problemstillinger som ikke er med her,  men det er også en kunst å klare å begrense seg Vi mener det er lett å falle i ei felle der vi presser for  mye inn i testen og derfor irriterer testeren (vedkommende går lei). Det er nødvendigvis ikke slik at mange spørsmål gir et klarere bilde enn noen få gode

Som ei sluttvurdering kan vi nok si at det har vært omfattende arbeid. Vi har anslagsvis brukt 20 timer, men regner med at noe vil Anita få igjen i enklere rutiner og mer oversiktlige resultater mht. elevenes nivå. Vi tror også at kartleggingstesten i kombinasjon med det som vi kaller Oppsummeringstesten vil gi elevene motivasjon til å arbeide videre med faget. Vi er imidertid betenkt over at det finnes feil i poengberegning og tilbakemeldigen til elevene (resultatrapporten) i dette verktøyet.

• ideer til bruk av tester
• begrunnelse for bruk av tester
• hvordan gjøre dette i praksis

Siden jeg ikke driver som lærer for tiden, tar jeg som i modul 1 utgangspunkt i et opplegg til en annen lærer. Forutsetningene for opplegget (rammerbetingelsene) er beskrevet der. Jeg holder meg fortsatt til temaet funksjoner.

Situasjon 1.
Slik faget ligger på nettet i dag, går en rett  inn i fagstoffet. Det er ingen ting som på en eller annen måte trigger elevene (motivasjons) til å starte med temaet. Jeg kunne derfor tenke meg til å utvikle en test som kunne få elevene til å starte tankeprosessen omkring funksjoner og hva målet med dette temaet er. Sidene kompetansemålene i stor grad er praktiske, skulle det gi mulighet til  å koble spørsmålene i testen opp mot praktiske/hverdagslige ting omkringe funksjoner (funksjoner i hverdagen). Rent praktisk vil jeg nok lage en liten test som inneholder noen praktiske problemstillinger + noen få grunnleggende teoretiske ting fra grunnskolen der hensikten må være å starte tankeprosessen omkring temaet. Elevene vil få opp resultatet med det samme, men jeg vil ikke ha vurdering her.

Situasjon 2.
Funksjoner er et tema som inneholder mye ord og snakk. Jeg kunne derfor også tenket med til at innlæring/innøving av fagstoff gjennom test kunne vært en sak å bruke her. Det er viktig at en klarer å skille melleom de forskjellige begrepene og også forstå hvilke betydning de enkelet har. Her vil jeg i størst mulig grad forsøke å bruke spørsmålsstillinger som kan gi elevene mulighet til å se helhetlig sammenhenger (f.eks mye  innfylling) i stedet for flervalg som ofte oppfattes som tippekonkurranse. Målet med testen må være å styrke elevens faglige forståelse. Det  må også gis rom for bruke av annet lærestoff /fagstoff  sammen med testen. Jeg tror i tillegg at jeg vil utvikle en egen vurderingsskala for måloppnåelse  i dette faget og brukt den i denne og lignende tester i dette faget.

Situasjon 3.
Jeg kunne svært gjerne engasjert elevene i å lage spørsmål til tester, men jeg ser det likevel vanskelig å få disse elevene med på en slik oppgave på bakgrunn av at jeg ikke kan lære dem testverktøyet og heller ikke kan bruke lang tid på disse tingene. Det som imidlertid kunne være en ide her, er å la elevene ha som oppgave å laget 2-3 spørsmål fra fagstoffet innenfor de forskjellige spørsmålsformene som de vil kjenne fra tester de selv har tatt. I tillegg kunne jeg ha laga ei kort forklaring som viste de viktigste mulighetene. Spørsmålene skulle ikke lages i testverktøyet, men sendes inn til læreren som en del av en oppgave. Læreren kunne så kommentere og vurdere dette og legge spørsmålet inn i en test som alle elevene fikk mulighet til å arbeide med etter hvert.

En slik oppgave vil jeg  legge til slutten av kurset der elevene selv kunne velge hvilket emne de vil lage spørsmål fra. Problemet er at det ikke er mulig å redigere tester uten at alle svar (til de som har tatt testen) slettes. I et opplegg der elever starter og slutter kontinuerlig, må en da velge et tidspunkt for oppdatering av tester av denne typen. Det vil medføre at de som lager spørsmålene neppe får se dem i testen

Å lage spørsmål av denne typen anser jeg som meget god opplæring for de elevene som legger arbeid i denne oppgavne.

Jeg tar utgangspunkt i et opplegg for elever som skal lære grunnleggende ting om funksjoner i matematikk (Vg1+2 P). Dette er et av mange tema i dette faget/kurset. Det er viktig å presisere at dette ikke er elever i en ordinær klasse, men elever som tar opplæring som “nettstøtta opplæring” og ikke møter hverken medelever eller veileder i løpet av opplæringa. Elevene tas inn i kurset kontinuerlig (ikke samlet) og vil normalt derfor ikke arbeide med dette temaet samtidig. Om to eller flere elever arbeider med dette temaet samtidig er det helt tilfeldig. Ingen av elevene har fysisk kontakt med faglæreren (nettveilederen) eller medelever, men all kommunikasjon, faglig og sosialt, skjer via nettet. Det benyttes mail, meldinger, konferanser, MSN, Skype og tlf. som medium.

Opplæringen er pr. dd basert på at elevene har en lærebok og at nettveilederen har lagt ut relevant fagstoff som forklarer og utdyper læreboka på i itsl. Dette har selvsagt elevene tilgang til. I tillegg er løsningen på alle oppgavene i læreboka (fullstendig utregning med forklaringer) lagt ut på nettet. Det er i tillegg benyttet diverse digitale verktøy for å visualisere og gi mulighet til simulering i fagstoffet og løsningsforslagene.

Faget har et generelt diskusjonforum som er svært lite benyttet.

Det legges opp til “en klassisk matematikkundervisning”: eleven leser fagstoff, læreren forklare problemområder, eleven løse oppgaver for å oppøve ferdigheter, læreren prøver eleven med oppgaver i temaet som grunnlag for evaluering.

Slik opplegget ligger i dag, er det “klassisk og rent”.

• Det gir elever den rent faglige informasjonen de trenger
• Det skaper liten spenning som øker lysten til å gå løs på fagstoffet (minimal motivasjon i startfasen)
• Det innbyr ikke til samarbeid mellom elever
• Veilederen får liten eller ingen respons fra elevene om hvordan de opplever “leksjonen”

En stor utfordring her er at elevene arbeider individuelt og at samarbeide derfor er meget krevende. Om noen elever jobber med samme tema samtidig, vet ikke elevene om hverandre fordi de sitter geografisk adskilt.

Noen forslag til forbedringer

Øke samarbeid

Siden dette faget består av mange tema som tas over 1/2  til 1 1/2 år, burde  man finne fram til en mulighet der elever på en enkel måte kunne melde fra at de starter på et tema slik at andre elever som jobber med det samme ble gjort oppmerksom på dette. Det måtte også være mulig å “melde seg av temaet” når en var ferdig med temaet eller når en ikke lenger ønsket å være med i diskusjoner eller være ressursperson innenfor temaet. På denne måten kan elever som arbeider med samme tema kontakte hverandre. Ser ikke at et slikt verktøy finnes i itsl i dag. Mulig at det vil være mulig å bruke funksjonaliteten i Google skjema eller andre verktøy for å få til dette.

Skape nysgjerrighet / skape motivasjon

Det kunne vært utviklet en liten undersøkelse i starten av temaet der elevene skulle svare på en del spørsmål omkring temaet. Resultatet kunne etter hvert sammenlignes med en liknede test som eleven fikk ta etter å ha gjennomgått temaet. Det vil muligens føre til at elevene ble nygjerrig, startet tankeprosessen og kjente igjen fagstoff etter hvert som de jobba gjennom fagstoffet. Framgang ville forhåpentligvis vises og motivasjon til videre arbeid bli resultatet. Eleven må få tilgang til resultatet av undersøkelsen fra læreren. Delvis usikker på om det her kunne vært benyttet en test. Mulig det vil gi større muligheter slik som ver. 2.0 av testverktøyet i itsl er blitt nå.

Forum

Læreren må på en eller annen måte skape aktivitet i fagforumet. Det er relevant å vurdere om en bør laget et forum pr. tema. Aktivitet kan oppnås ved at en “tvinger” faglige spørsmål og diskusjoner inn i forum (reduserer graden mulighet/vilje til å svar i andre medier). En del av problemstillingene kunne også legges inn i forumet for diskusjon, men her må en vurdere verdien i forhold til at dette er et kontinuerlig kurs. Det vil muligens være av større verdi om forumet ble en SOS (spørsmål og svar) for elever der elevene stilte spørsmål og veilederen la inn svar. Organiserte en dette godt, vil dette være en god kilde for elevene.

Fagstoff

Det er viktig at elever som arbeider på denne måten får tilgang til fagstoff som både er godt strukturert og spennende. Tekst er ofte kjedelig. En del av stoffet kan derfor “sprites opp” med relevante videoer (skjermvideoer) og simuleringer.

Elevvurdering av temaet

Google skjema kunne benyttes til å legge inn undersøkelser i et notat til slutt i temaet for å gi eleven mulighet for å gi en vurdering av tema.

Testing av ferdigheter etter at eleven er ferdig

Det kunne utvikles en test som delvis var i tråd med de spørsmålene en stilte i startundersøkelsen. Testen vil både vise eleven om han har fått med seg aktuelle faglige ting i temaet og kunne vise umiddlebar framgang i forhold til undersøkelsen som ble gjennomført ved starten av økta.

Konklusjon

Det er vanskelig å få til aktivitet i opplæring der elevene er i individuelle løp. Samarbeid er delvis uaktuelt og diskusjoner er ikke enkle å få til mellom 2-3 personer via nettet når ikke tema er særs fengende (og det er som oftest ikke matematikk).  Jeg vil derfor satse mest på å lage opplegg/aktiviteter som kunne bli til nytte for flere elever etter hvert som flere deltakere går gjennom opplæringa. Her vil simuleringer, tester, sos-er …. være mest aktuelt.