Pedagogisk bruk av PLN

Bakgrunn og problemstilling

Jeg har gjennom årene deltatt på og holdt mange «verktøykurs» innenfor området ikt. Det har vært kurs i alt fra tekstbehandling til avanserte kurs innen databehandlig og avansert programvare. De fleste kursene har ikke gitt noen formell kompetanse og har normalt strukket seg over noen timer til 2-3 dager. Deltakerne er ofte voksne ansatte i en eller annen bedrift som har hatt behov for å få «faglig påfyll»  av en eller annen årsak. Kompetansenivået hos deltakerne er ofte svært forskjellig og erfaring med «å studere» varierer sterkt. Kursets læringsmål er normalt ikke (klart) definet av bestiller og det blir som oftest opp til kursholder å bestemme innhold og mengde av fagstoff som skal kjøres gjennom innenfor ei bestemet tidsramme.

Resultatet av slike kurs kan ofte bli at deltakerne har ei grei tid på kurset, får god lunch, får «akutt faglig påfyll», drar hjem og «glemmer alt de har lært på kurset.» Årsaken til det dårlige resultatet ligger ofte i

• Deltakerne kan i utgangspunktet være lite motivert – man «vet ikke» hvorfor man er sendt på kurs
• Det er lite eller ingen praktisering på kurset – det blir mye forelesning og lite aktiv handling for deltakerne
• Det er for lite ressurser til å veilede i praksis på kurset – kursleder rekker ikke over alle av ulike årsaker
• Det er ofte mye ukjent fagstoff på kort tid som skal gjennomgås og den faglig progresjon passer ikke alle
• Deltakerne er ikke nødt til å ta i bruk det de «har lært» fra dag en etter hjemkomst.
• Det var ting som deltakerne ikke forstod på kurset og har ikke etablert nettverk som kan hjelpe dem videre.
• Tidsklemma gjør at deltakerne ikke følger opp opplæringa etter kurset

Det siste året har jeg holdt en del kurs i bruk av webkonferansesystemet Adobe Connect. Dette har vært rene verktøykurs som har fokusert på funksjonalitet i programmet og hvordan ting fungerer. Kursene har vært korte og tradisjonelt bygget opp der fagstoff og eksempler i form av presentasjoner og videoer har vært tilgjengelig for deltakerne under og etter kurset. Organiseringa har både vært webinar- og samlingsbasert med hovedvekt på tradisjonell forelesning.

Ved å PLN-ifisere dette kurset, tror jeg at det er mulig å oppnå en del forbedringer i forhold til resultat samtidig som en også gir deltakerne en ny måte å tilegne seg det faglige stoffet på. Det er viktig å poengtere at dette ikke er et kurs i PLN-bruk, men en mulighet for å introdusere «ei ny» innlæringsform for kursdeltakerne som kanskje er mer effektiv enn forelesning.

Erfaringsbasert læringsteori

Under punktet bakgrunn og problemstillinger peker jeg på en del utfordringer som bestiller, kursdeltaker og leverandør (kursholder) har for sammen å få et godt kurs. Et stikkord her er motivasjon. Bestiller har hovedansvar for å skape motivasjon hos deltakerne for å ta kurset. Kursholder kan, om mulig, med fordel også dras inn i en slik motivasjonsprosess. Uten at deltakeren er  motivert (indre eller ytre motivasjon) blir ting utfordrende for kursholder. Kursholder har på sin side ansvar for å vedlikeholde og om mulig øke kursdeltakernes faglige interesse gjennom kurset. Faktorer som spiller inn her er bl.a

• lett tilgjengelig og godt tilpassa fagstoff
• stor grad av aktiv deltakermedvirkning i kurset
• kommunikasjon/diskusjon/samarbeid
• lett tilgjengelig faglig hjelp basert på behov hos den enkelte
• tempodifferensiering
• faglig nivådifferensiering

Disse seks faktorene blir bare mulig å tilfredsstille om en legger opp til en stor grad av «deltakerstyring» i kurset. Mestring og problemfokusering på eget nivå vil holde motivasjone for samarbeid og læring oppe hos deltakerne.

At det til en viss grad er mulig for en deltaker å få ta i bruk en læringsstil som passer vedkommende og velge en læringsstrategi som gir god utbytte, vil øke læringsutbyttet. Et PNL-ifisert kursopplegg vil i langt større grad gi deltakerne mulighet til å utnytte egene forutsetninger ved at det delvis blir mulig å velge hvordan en vil gjøre ting. Dette vil også kommer til uttrykk ved at deltakerne til en viss grad kan jobbe hvor, når og hvordan de ønsker med kursinnholdet. PLN er en strategi som setter deltakerne i stand til å lære i det digitale rom.  Det innebærer bruk av IKT for å dele kunnskap, erfaring og informasjon med andre i aktiv samhandling gjennom å gi og få.

For å utføre et godt arbeid, i dette tilfellet et læringsarbeide som fører til økt kompetanse (kunnskap), er det viktig at den som skal utføre arbeidet (kursdeltakeren) vet hva som er målet med arbeidet. Jo klarere målet er, jo mer presist kan en rett aktiviteten mot målet. Et utklart mål forvirrer og reduserer fokus hos deltakeren, skape rom for ulike tolkninger, medføre tidsheft og svekke kursholders autoritet. Det er i utgangspunktet bestillers oppgave å utforme læringsmålene, men normalt vil dette skje i samarbeid mellom bestiller og leverandør. Det er ønskelig at bestiller diskuterer læringsmålet med deltakerne for å oppnå best resultat. Før kurset starter, skal deltakerne være klare over hva som er læringsmålene og kursholder bør ha innsikt i deltakernes kompetansenivå. På den måten kan både kursdeltakere og kursholder stille seg inn på «rett kanal» i forhold til mål og innhold.

Vurdering

I et kurs som dette er det skjelden noen formell vurdering. Likevel er det viktig at deltakerne får ei tilbakemeldig om i hvilken grad de har nådd kursmålene. Vurderinga vil både kunne være en underveisvurdering som gis under kuset og et sluttvurdering etter kurset er avslutta. Sluttvurderinga vil f.eks kunne bestå av krav til gjennomføring av oppgaver/tester etter kursavslutning og kommentarer fra kursholder på disse. Det vil være opp til kursbestiller å avgjøre i hvilken grad en vurdering skal gjennomføres og om den i tillegg skal gå videre til bestiller. Hovedhensikten med vurdering er likevel å gi deltakeren tilbakemeldig på måloppnåelse.

Kursgjennomføring

Kursgjennomføringa tar utgangspunkt i et konkret verktøy grunnkurs i Adobe Connect for ei gruppe (ca. 30 personer) som alle har tilgang til en LMS (her it’s learning). LMSen kunne vært byttet ut med et annet verkøy (Google site, WordPress, Ning…..). Det forutsettes ikke at deltakerne har kjennskap til begrepet PLN. Det forutsettes oppfølgingskurs etter ei tid.

Kurset deles opp i følgende faser:

• Plan og intoduksjonsfasen
  • Mål, kursinnhold, kurslengde og vurderingsform avtales med bestiller/deltakere
  • Analyse av kompetansenivå hos deltakerne (undersøkelse)
  • Introduksjon til deltakerne via fag på its learning.
• Samlingsfasen (ca. 1 dag)
  • Introduksjoner (max 1 time fordelt på små økter)
  • Oppretting av PLN-gruppe og introduksjon av verktøy
  • Egenarbeid med tema gjennom «PLN-gruppe»
• Etterarbeid og vurderinsfasen
  • Den samlingsbaserte delen av kurset avsluttes når kursdagen er over, men den enkelte fortsetter kunnskapsbyggingsfasen så lenge det er behov for det.
  • Oppgaveløsning og vurdering

Kursinnhold, mål og vurdering settes til følgende:

Deltakerne skal etter kurset mestere å:

• logg på AC
• opprette et eget møterom og invitere andre til rommet.
• kjenne til og vite mulighetene til de tre deltakertypene i AC
• kjenne til funksjonen og kunne bruke følgende pods: Attendees, Video, Chat, Share (dok, whiteboard og applikasjon), note.
• styre video og audiooppset i et AC-møte
• planlegge og styre et møte i AC mht. layouts, audio, video og gjennomføring
• ta opp et møte

Deltakerne skal vurders gjennom:

• deltakelse i kursets Facebook-gruppe
• gjennomføring av et AC-møte (kursholder deltar eller ser opptak).
• Svar på kursets 2 sluttoppgaver

Forberedelse for deltakerne før kursstart.

• Deltakerne må ha oppretta en Facebookkonto.
• Deltakerne må melde seg på kursets fag i it’s learning,
• Sjekk at lyd (headset og mikrofon) og kamera fungerer som de skal på din PC.

Praktisk gjennomføring

Det opprettes et eget fag på it’s learning der fagstoff, diskusjonsforum, tester og oppgaver plasseres. Deltakerene melder seg selv inn i faget.

Det opprettes ei lukka gruppe på Facebook for kurset der alle deltakerne meldes inn. Det opprettes også et forum på it’s learning som vil ha samme hensikt som Facebookgruppa. Dette kan virke forvirrende, men itsl-faget vil også kunne brukes av andre personer enn kursdeltakerne fordi det er åpent for påmelding på aktuell site.

Det opprettes et rom på TodaysMeet (åpent en mnd.) som et enkelt og lukka alternativ til Twitter. Twitter nevnes som arbeidsverktøy.

Arbeidsmetoden i kurset er som følgende.

Innholdet deles opp i korte bolker/tema.

• Korte introduksjon til deltakerene om et tema (Hva er dette? Hvor er fagstoff? Bruk av nettverk og PLN-verktøy)
• Konkrete oppgave til deltakerene om samme tema (Hva skal du få til å gjennomføre nå)
• Den som blir fort ferdig/kan stoffet fra tidligere oppfordres til å hjelper andre via FB, TDM, its learning.
• Kursholder aktiviserer korte it’s learning-tester på planlagte tidspkt. Deltakerne kan kjøre disse så mange ganger en ønsker etter kurset.

Hensikten med arbeidsmetoden er å aktivisere brukerne i læringsprosessen. Det er imidlertid viktig å ikke introdusere for mange verktøy samtidig slik det egentlige målet blir tåkelagt til fordel for PLN-verktøyene. De PLN-verktøyene som introduseres må ha en klar hensikt. Her er det rask informasjonsdeling som fører til læring og kompetansebygging (mestring) for den enkelte og gruppa som er målet. Det er også viktig at kursholder ikke tar en for sentral rolle, men begrenser sin aktivitet til styring av prosess og tid samt introduserer faglige problemstillinger.

I all hovedsak ligger nødvendig fagstoff på kursets itsl-fag. Kursholder vil også introdusere YouTube, Slideshare og Twitter som gode informasjonskilder innenfor dette temaet. Et problem er at en del av fagstoffet som finnes gjelder eldre versjoner av AC.

Et viktig poeng med denne arbeidsmetoden er at kurset ikke er ferdig når kursholder avslutter. Deltakerne har krav om etterarbeid og vurderes. I tillegg vil alle fagressursene, Facebookgruppa, forum på itsl og tidligere og nye kursdeltakere være ressurser i videre arbeid med AC i bedriften. Kurset har altså en «livslang verdi» og kan skape et PLN (som kan utvides) innenfor webkonferanse  om deltakerne ønsker det.

Vurdering av kurs/deltakere

Etter kurset skal deltakerne jobbe videre med AC. Det er nå tid for å sette AC i relle drift for den enkelte. Innen ei viss tid skal hver kursdeltaker ha gjennomført et eller flere møter vha. AC. Møtene tas opp og gjøres tilgjengelig for kursholder.

Det legge opp til at hver deltaket skal besvare 2 oppgaver/øvinger/undersøkelser i it’s learning etter kurset. Det er viktig for bestiller å få tilbakemelding fra deltakerne på verdien av kurset og hvordan en kan bruke AC på den mest effektive måten på arbeidsplassen.