Nettlæring – hva er nå det?

Når du snakker med folk om nettlæring, oppdager du kjapt at det er forskjellige meninger om hva dette er. De fleste er enig om at det er

• en eller annen opplæring som er knytta til et eller annet nettverk – som oftest internett.
• kobla til bruk av PC/Pad og digitale verktøy/ressurser i større eller mindre grad
• at lærer og elev nødvendigvis ikke befinner seg på samme sted

Jeg mener at vi ikke kan snakke om nettlæring når lærer og elev sitter på samme sted og arbeider sammen. Da er det «klasseromsmetodikk» med bruk av digitale hjelpemidler. For å få til nettlæring må det være en fysisk avstand mellom lærer og elev og  en må bruke digitale verktøy til kommunikasjon og formidling. En kan likevel ofte bruke samme metodikk i klassrommet som ved nettopplæring. F.eks er metoden Flipped classroom anvendelig i  begge tilfellene.

Vi skiller grovt mellom tre hovedmåter å organisere dette på:

• Nettstøtta læring: Her har eleven ei tilknytning til et fysisk skolested der vedkommende får kontinuerlig hjelp og veiledning. I tillegg får eleven opplæring i fag av en lærer via internett.
• Samlingsbasert opplæring: Her arrangeres man fysiske samlinger der elev og lærer er til stede. I tillegg driver man nettstøtta/nettbasert opplæring i periodene mellom samlingene.
• Nettbasert opplæring: Her forholder eleven seg kun til læreren via internett og har ikke et skolested å forholde seg til. Det er ingen fysiske møter mellom elev og lærer.

Det er fordeler og ulemper med alle disse organiseringsformene. Diskusjon kan dreie seg om muligheter for valg av metodikk, behov for ikt-kompetanse hos eleven, mulig grad av oppfølging/kontakt med eleven, elevsamarbeid, mulighet for vurdering, elevgrunnlag, men den faktoren som skiller modellene mest er mulighet for organisatorisk fleksibilitet i opplæringa for eleven.

Et mantra for mange som driver nettlæring har lenge vært:

1. Start når du vil (365 dager i året)
2. Lær når du vil (jobb med din læring når det passer deg)
3. Lær hvor du vil (du kan jobbe alle steder der det er en internettforbindelse)
4. Lær i det tempoet du vil (ingen krav til gjennomføringstid, eksamenstidspkt. ol.)

Skal en klare å følge opp dette i opplæringstilbudet, kan en ikke bruke en samlingsbasert opplæringsmodell. Kanskje vil heller ikke  en nettstøtta modell kunne brukes. Disse vil bl.a være begrensende i forhold til både når (start og jobbetid), hvor og tempo. Det er bare den nettbaserte modellen som kan tilfredsstille alle kravene i utsagnet. Den nettbaserte modellen setter i prinsippet ingen grenser for hvordan en elev organiserer sin opplæring, men stiller store krav og gir store utfordringer til en nettlærer. Samtidig utfordrer det også A4-tenkninga innenfor skole, forksrifter og lovverk. Enkelte har kalt dette er fleksibilitetens forbannelse. Det krever bl.a at

• framdriftsplaner tilpasses elevens behov (tempo, faginnhold, arbeidsform ol.) og gir mulighet for endringer underveis
• alt lærestoff er tilrettelagt for selvstudie og klart når eleven starter
• lærestoff må ha høy kvalitet og gi åpning for bruk av flere læringsstiler
• tilby tilpassa kurs i bruk av aktuelle digitale verktøy
• nødvendig mengde tilpassa treningsstoff og forslag til løsninger
• lære- og treningsstoff er meget godt organisert
• læreren responderer raskt på henvendelser fra eleven
• læreren deltar aktivt på faglige digitale møteplasser (webkonfranser, sosiale medier, forum ol.)

Den største suksessfaktoren med nettlæring er at den er fleksibel. Jo mer fleksibel et tilbud er, jo enkelere vil det bli for «morgendagens elever» å delta. Vi ser at mange tilbydere i dag jobber med å få fram frie og kommersielle tilbud der full fleksibilitet er målet. Det finnes eksempler på både MOOC-tilbud, Campus-tilbud og rene kommersielle tilbud som er 100% fleksible. Tilstrømninga til disse tilbudene skulle tilsi at de dekker et behov i markedet.