Hva betyr antall likes og venner på FB? Blir vi for opptatte av det som kan telles på bekostning av andre ting? Hvordan kan vi egentlig måle kvalitet i bruk av sosiale medier?

Likes, Followers, Comments, Retweets ol. er nye begreper som få av oss har fått inn med morsmelka. De oppstod som et produkt av digitale sosiale medier ut over 2000-tallet og de har fått mye oppmerksomhet blandt de som bruker disse mediene. Det kan virke som om begrepene har forskjellig verdi for forskjellige grupper, men mange higer likevel etter  å oppnå mange likes eller ha mange venner/followeres på diverse medier.

Det kan virke som om det er forskjell i fokus og verdioppfatning mellom unge mennesker – eldre mennesker, kvinner  – menn og hvordan bedrifter tenker om dette. Unge mennesker er mer opptatt av Likes enn eldre mennesker og kvinner ser også ut til å være mer opptatt av Likes enn menn. For unge jenter er Likes et viktig popularitetsbarometer og mangel på Likes kan føre til redusert selvfølelse og det som verre er i følge fagfolk. (Man får selvtillit av «likes» ) . Mangel på Likes kan få noen oppleves som mobbing eller kritikk. For å motvirke at slikt skjer, har en i enkelte miljøer inngått  «jegtaggerdegdutaggermeg-avtale». Resultatet bli at ingen i den gruppa kommer ut med 0 Likes. Jeg kan definitivt ikke tilhøre en slik gruppe 🙂

Bedrifter/offentlige etater som bruker sosiale medier,  ser i utgangspuntet ut til å ha et annet fokus enn privatpersoner på begrepene. Her er det mer snakk om verdiskapning/informasjonsverdi og kvalitet i stedet for kvantitet som gjelder. Antall Followers og Likes hevdes ikke å være så viktig. Peter Hidas fra Gartner sier: «Bruk av sosiale medier i bedrifter handler om å dele informasjon, forvalte kunnskaper, øke produktiviteten, og lettere finne intern ekspertise. Istedenfor å dele bilder med hverandre, dreier det seg om å få jobben gjort.» 

Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI skriver bl.a:» Kvalitet fremfor kvantitet. Vi har forskning som viser hvor stor innflytelse man kan få dersom man lykkes med å etablere seg som en autoritet i sosiale nettverk. Det er ikke nødvendigvis er antallet venner eller forbindelser man har i som avgjør graden av innflytelse.» og videre: «Det handler om innhold. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side, egen blogg eller å være på Twitter! Et medium er bare en kanal. Kanalen må fylles med innhold. Bedrifter som ikke har noe å si, og ledere som ikke har noe på hjertet, kommer til kort nå som før. Det man sier, må være gjennomtenkt, målrettet og profesjonelt. Og sammensausingen av fag, roller og privatliv mener jeg er omdømmesvekkende. «

Bildet er likevel ikke helt entydig. Andre har forsøkt å sette en kroneverdi pr. Likes for bedriften  Syncapse.com mente at hver Likes hadde en verdi på 1000 kr. for en bedrift i 2010.   Logisk må jo det tilsi at jo flere som liker/følger bedriften, jo større gevinst.  Arron Lee har et blogginnlegg der overskrifta er: In the short term, QUANTITY BEATS QUALITY in social media. Her argumenteres det for at det er viktigere med kvantiet enn kvalitet for en kort periode for å bygge opp et sterkt nett/følgergruppe. Resonementet som gjennomføres er besnærende og har nok noe for seg i bedrifts og merkevarebygging (også for enkeltmennesker).

Hva er så viktig med Likes og hva er verdien av mange Likes? For privatepersoner som kaster ut «hummer og kanari» på sosiale medier vil Likes ha forskjellig verdi ut fra hvem de er. Mens unge damer generelt er på jakt etter mange Likes og blir «nedbrutt» om de ikke får det, gir eldre menn «en god dag» i hele greia og kan virke å være mer opptatt av innholdet. Det virker heller ikke som det er innholdet som styrer Likes-mengden på innlegg blant disse brukerne, men avtaler, miljøet og antall i følger/vennegruppa. Enkelte ser også ut til å la det gå sport i å klikke på Like på «alt og ingenting» og i liten eller ingen grad bry seg om innholdet i innlegget.

Bedrifter har andre verdisettinger på Likes/antall følgere som nevnet ovenfor. Her er det snakk om inntekter og informasjon (også kalt reklame) som økes ved mange Likes/Followers.

Mange Likes og Followers ser altså ikke ut til å være en garanti for kvalitet i en post/konto/gruppe. Mitt argument for å si det er at det er for  usikkert hvorfor noen følger eller liker noe på nettet. Noen går på autopilot og liker alt, noen liker fordi andre har gjort det før, noen er «forpliktet» til å like etter avtale, noen «jukser» fram mange Likes/Followers og noen liker gjennom  seriøse valg. Hvem som gjør hva vet ingen i dag.

Til slutt tenker jeg at sosiale media har sin egenart og jeg tror at de aller fleste brukerne gjennomskuer verdien av «målere» som Likes og Followers og tar det for det det er. De forstår at et festvideo med mange Likes nødvendigvis ikke har høyere kvalitet enn en seriøs video om solsystemet med få Likes. De forstår også at du får Likes fordi noe er morsomt, dumt, livsfarlig, voldelig…. og som ikke nødvendigvis har noe med kvalitet å gjøre.

Selv ser jeg aldri etter Likes (og har heller aldri klikka på Like), men foretrekker å se etter seriøse kommentarer i poster (kanskje fordi jeg regnes i klassen som eldre mann :-). De sier langt med enn et tomt Like. Skal jeg starte med denne typen rangering, må sosiale medier innføre ei ei tredelt rangering: Liker, Tja, Liker ikke. Da vil enkelte kanskje ha satsa mer på kvalitet i innleggene enn de gjør i dag.

Nettverksbygging – tips til Ola Kari

Dette er en meget kort introduksjon til deg Ola Kari om nettverksbygging i en digital tid. I tillegg til det som står her, vil du finne mange gode tips ved  søk på dette temaet på nettet.

Hva er nettverk

Helt i starten er det kanskje nyttig å se på hva et nettverk av menneskelige ressurser er? Du finner mange definisjoner rundt omkring, men her er en som jeg synes er god og enkel.

” Nettverk er de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner, som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt, enn vi makter alene.”

I dette blogginnlegget snakker vi om nettverk som består av humane ressurser, men som er knyttet sammen vha. digitale medier – svært ofte sosiale medier.  Jan Frode Haugseth sier at:

«Sosiale medier er digital teknologi som muliggjør offentlig gruppebasert interaksjon eller deltagelse, og som overfører personlige eller sosiale markører sammen med et mediebudskap.»

Disse to definisjonene viser at:

• nettverk består av mennesker som ønsker å oppnå å bli bedre gjennom samhandling
• samhandling vil innebære deling og aktivitet fra alle deltakere i nettverket
• aktivitet skjer via egna digitale verktøy som har en grad av «sosial media-definisjon» i seg
• du må gi av deg selv i en slik setting

I nettverks bygging snakker en oft om svake og sterke nettverk /svake og sterke nettverksforbindelser (Mark S. Granovetter). Det er verd å merke seg at det er de svake for forbindelsene som oftest er mest nyttig i nettverk.  Du kommer altså ikke spesielt langt med å bygge et nettverk av nære venner og familie 🙂

Hva er ditt motiv og mål med nettverk ?

Du kan ha flere motiver eller mål med å bygge nettverk. Som oftest er motivet sammensatt og kan f.eks være ei blanding av:

• behov forr egen kompetansebygging
• kompetnseutveksling
• egen/organisasjonens profilering
• oppnå innfytelse/påvirkning og makt for deg selv eller organisasjon
• sosial kontakt

Uansett hva ditt motiv/mål er, er det viktig å klargjøre dette før du starter slik at du kan velge rett strategi mht. verktøy og kontakter.

Hvordan kan du starte?

Etter at du har klargjort for deg selv hva hensikten med nettverksbygginga er, er det lurt å:

• Start med noen få sosiale verktøy, men pass på at du tar med så mange at du kan løse alle dine nettverksoppgaver med dem. I avsnittet nedenfor har jeg laga en kort oversikt med anbefalinger som du kan starte med 🙂
• Husk å vær nøye med å fylle ut brukerinformasjonen i verktøyene. Bruk spesielt tid på det som har med kvalifikasjoner, interesser, jobb og som kan fortelle aktuelle samarbeidspartnere på nettet hva du står for.
• Hensikten med nettverket vil fortelle deg hvilke type ressurser/kompetanse (nøkkelressuser) du er på jakt etter. Hvis du ikke allerede er kjenner noen slike, må du starte med å lete fram disse. Jeg vil anbefale deg å bruke f.eks vanlig nettsøk for å finne noe via nettet. Alternativt kan du snakke også med kollegaer/venner…. som kan gi gode tips.
• Etter at du har valg verktøy og funnet noen ressurser, må du knytte ressursene til verktøyene. Start med å følge personer på Twitter/Facebook/Google +, delta i grupper på Facebook osv.
• Start med knytt til deg noen få ressurser (mennesker/organisasjoner) og se hva som skjer.
• Begynn å bruke et eller flere delingsverktøy (se i lista nedenfor) slik at du kan dele ting på en enkel måte med andre.
• «Lytt» og være aktiv i starten, men vær ikke for pågående. Del til andre som etterspør noe.
• Forsøk å vær litt nøye med hvem du tar med i nettverket. Det kan fort skje at du får flere kontakter enn du ønsker. Husk at det er lov å kutte ut uønska personer/organisasjoner fra Twitter, Facebook……

Husk T³ og T⁴ og vent ikke at alt skal være på plass og oppe og gå på en dag 🙂 **

Deltakere i nettverket

Til å begynne med må du bare finne personer som du vil følge. Du kan svært ofte få tips om nyttige kontakter fra venner/kollegaer/fritidsmiljø. Start med å legg disse til på din Twitter-, Facebook eller Google-konto. Etter hvert vil du oppdaget disse kontaktene følger andre. Noen av disse kan også se interesante ut for deg – følg dem også.  På denne måten utvider du ditt nettverk og etter hvert vil du også oppdage at noen begynner å følge deg. Jo mer aktiv/atraktiv du er, jo flere følger med 🙂

Etter ei tid vil du se at at du har et stort nettverk der de svake forbindelsene er i flertall.

Valg av verktøy ut fra funksjon

Valg av verktøy kan være vanskelig. Hvis du ikke er helt kjent med denne typen verktøy, kan det være litt lurt å starte med verktøy som venner og kollegaer bruker. Der vil du kanskje kunne få råd og hjelp i oppstarten. Det er ellers nesten umulig å gi et generelt forslag på hva du bør starte med fordi det er så avhengig av ditt behov.

NB! I dette innlegget tar jeg ikke opp bruken av verktøyet.

Dialogverktøy

Facebook, Google + og Twitter er noen verktøy som fungerer som en en slags dialog mellom nettverksdeltakerne. Har kan du både informere og kommentare hva andre skriver.  Facebook og Google + har i tillegg mulighet for å sette opp interessegrupper der du kan delta. I Twitter kan du velge ut tema og personer du ønsker å følge. Du må opprette en konto for å kunne bruke disse.

Vis hvem du er

Det finnes mange verktøy der du kan presentere deg selv. Et av de mest brukte er Linkedin der du kan bygge opp en personlig profesjonell identitet for å vise hvem du er, hvilken utdanning du har, dine erfaringer og hva du jobber med.

Informasjonsinnhenting og deling

For å hente inn og dele informasjon, må du har en konto på en delingsvertøy for digitalt materiell. Her er noen som kan være aktuell å se på:

• Blogg – Opprett en blogg og del det du tenker med andre. Les også andres blogger som har intreresse for deg.
• YouTube /Vimeo – Se og del videoer. Dette er to av de mest bruket ressursene for videodeling.
• Wiki /Wikipedia – Finn og del informasjon. Wikipedia er verdens største digitale leksikon.
• Slideshare – Spesielt godt egna til å finne og dele presentasjoner.
• Tidsskrifter / nettsteder for hobbyer ol.
• Google søk (en del av Googlepakken) – Søk etter informasjon som ligger på nettet.
• Yrkesspeifikke ressurser – Om du har et spesielt yrke, vil det alltid finnes ressurser på nettet som er godt egna for deg. For lærere er f.eks Del&Bruk en slik ressurs.

Deling av bokmerker

Når du oppdager gode nettsteder, kan du legge dem inn på et nettsted og gjøre dem tilgjengelig for ditt nettverk.

• Delicious / Diigo – To tjenester som tilbyr deg å lagre bokmerker og dele dem med andre.

Verktøy for å samle og dele informasjon i form av notater og filer

Disse verktøyene er spesielt godt egna til å samle og dele ting du noterer, samler samme i tema, filer (tekst, bilder, ol.)

• Evernote / OneNote (en del av Microsoft office) – To verktøy som er meget gode til å samle og systematisere informasjon. Du kan i tillegg dele informasjon fra disse med andre.
• Dropbox / Jotta / Google disk (en del av Google-pakken) / SkyDrive (en del av Microsoftpakken) – Verkøy der du kan lager informasjon (filer av alle formater) i «skyen» og eventuelt dele de med andre.
• Instagram/Flicker – spesialisert bildedeling.

Du vil raskt oppdage at mange av disse verktøyene kan gjøre mer enn en ting. F.eks. vil du raskt oppdage at Slideshare kan dele filer og videoer i tillegg til presentasjoner.  Jeg har imidlertid satt verktøyene opp under det de er mest kjente for.

Knytte sammen verktøy

Vær obs. på at mange av de verktøyene jeg har nevnt kan knyttes sammen vha. delingsfunkjon mellom verktøyene.  Det er svært nyttig når du ønsker å spare tid og spre et budskap raskt.

Tidsklemma

Du vil fort oppdage at å delta i nettverk og følge med på hva som skjer på nettet koster tid. Det kan derfor på et tidlig tidspunkt være lurt å installere programvare som samler sammen informasjon og nyhetsstrømmene for deg. Her vil en f.eks en RSS-leser (Feedly ol.) og et tillegg til nettleseren som samler oppdateringer på sosiale medier (Yoono,  Netvibes ol.) være til stor hjelp.

Skikk og bruk + litt til 🙂

Så noen få tips når det gjelder hva du bør tenke på når du samarbeider med andre mennesker (som du ikke kjenner eller ser) via nettet. Det meste her vil være selvsagt fordi det er kjøreregler for all mellommenneskelig framferd 🙂

• Vær ærlig både i sak og presentasjon.
• Vær seriøs – ikke støy/spam i nettverket med tull og tøys når andre er seriøse.
• Ta forbehold hvis du ikke er sikker i en sak.
• Vær raus og gi andre rom. Lytt til andre.

Glem ikke at skrevet tekst i mange tilfeller oppfattes som mer «firkanta og bastant» enn muntlig tale. Pass derfor på formuleringene og bruk gjerne smiletegn for å utrykke «steminga» 🙂

Det er mange svært kompente mennesker der ute som kan hjelpe deg, men de kan også sette deg til vegs eller kutte deg ut om du ikke «oppførere deg som folk og følger reglene». Husk at læring er definert som  evne til kontinuerlig og varig forandring 🙂

Lykke til 🙂

**  T³ og T⁴ (Ting Tar Tid og Til Tider Trenges Tålmodighet)

PLN i arbeid – løs problemer (1)

Øving 2 -2 (1)

Øvinga går ut på  løse «konstruerte problemer» vha. mitt PLN og beskrive framgangsmåte/metode

I undervisningssammenheng er kan det noen ganger være ønskelig å få informasjonsstrømmer fra et nettsted ol. inn på et fagnettsted (informasjonsside, fagstoffside..). Tidligere var det helt vanlig å legge RSS-feed inn på sidene, men etter hvert som Twitter, Facebook ol. kom har det også vært øskelig å få denne typen infostrømmer inn. Twitter har lenge hatt verktøy for å integere strømmer fra lister, # og personer inn i eksterne nettsider.

Jeg har imidlertid strevet med å finne det rette verktøyet for å legge inn Facebook-strømmer på en nettside. Spesielt har det vært etterspurt å legge inn slike strømmer i læringsplattformen (it’s learning). Til høyre ser du hvordan det ser ut når en sender inn FB-strømmen fra Senter for ikt i utdanning i et oppslag på ei fagside i it’s learning.

Jeg bestemte meg for i første omgang å bruke to nettverktøy som kunne anvendes her.

• gruppa «it’s tips og triks» på Del & Bruk. Der vet jeg at det finnes mye kompetanse på dette området. Gruppa «overvåkes» også av personell fra itsl.
• gruppa for skoleadministatoerer på it’s learning i Nordland fylke via melding i it’s learning. Her sitter det mye ikt-kompetanse.

Jeg kunne også valgt å høre med support hos it’s learning siden jeg har tilgang til denne, men lot det være denne gangen siden jeg vet at it’s learningmiljøet også er inne på «Del og Bruk».

Problemstillinga som jeg sendte ut til begge gruppene var: Det er mulig å legge inn en Twitterstrøm i et notat eller et oppslag i itsl, men er det mulig å legge en Facebookstrøm inn på samme måte fra f.eks fra ei lukka eller åpen FB-grupp eller en person?

Første svar fra gruppa på «Del&Bruk» kom etter noen få minutter og løsninga ble skissert etter 23 minutter. I tillegg til direkte løsning kom også gode tips om hvilke koder det var lurt å bruke og hvor disse ikke ville fungere (se lenka). En viktig (og god observasjon) er at skal man få FB-strømmen til å fungere fra en konto , må kontoen være tilnærmet helt åpen! Jeg testa med diverse og fikk selvsagt null resultat før jeg forsto denne sammenhengen.

Selvsagt funker det også å bruke disse teknikkene  inn i hvilken som helst web-siden der det ikke er satt opp begrensninger i forhold til kode.

Det kom aldri noe svar på dette temaet fra skoleadministratorene for it’s learning på spørsmålet til høyre. Årsaken kan være at dette ikke er personer som primært jobber med denne typen problemer

Erfaringa fra dette er at det er viktig å stille spørsmålene i de rette miljøene for å få god tilbakemelding.