Ein person, fleire rollar. Kor bevisste er vi på å skille rollane privatperson vs profesjonell/tilsett på sosiale media?

Rolleavklaring er generelt en vanskelig sak, ikke minst i et transparent samfunnssystem.

I vårt daglige liv har vi mange roller. En del av dem er «private» (ektefelle, foreldre) andre er mer eller mindre offentlige. Det går normalt rimelig greit å skille eller kombinere slike roller på en grei måte, men det er fordi vi opererer i mer eller mindre fysisk adskilte miljøer med disse rollene og våre medmennesker er klar over og aksepterer rollendring. Vi kan forklare oss fram til hvorfor vi sier og gjør og mener ting slik vi gjøre og informasjonen siver ikke alltid like lett ut av «de lukkede rom».  Systemet er egentlig lite transparent.

I en digital verden med transparente miljøer, har vi et langt større problem med rolleavklaring. Her vil en aktivitet i Facbookgruppa A helt sikkert delt i Facebookgruppa B, skrives om på Twitter og følges opp i andre sosiale media. For den som da uttrykker et syn i rolle A og et annet i rolle B  vil det lett oppstå problemer. I tillegg vil det være vanskelig å utrykke ting «privat» på nettet som er i konflikt med det som er offisielle synspkt. f.eks i et arbeidsforhold ol. Samme problematikken kan man bli utsatt for når en skifter jobber og går fra den ene til den andre «siden av bordet». Å være uenig med seg selv er en kunst.

Hvor besvist vi er på rolleproblemet, er vanskelig å si, men at vi bør være bevist er helt klart.  Vi har sett både større og mindre feilskjær (også en del fall) knytta til dette.  Personer som av en eller annen grunn knyttes til et samfunn-, religiøst og politisk syn ser ut til å være sterkest utsatt, men alle som opererer på nettet bør være klar over faren.

Et av de store problemene er at vi alt for lett flytter den virklige verden med oss inn i nettverden. Vi ser ikke at et lukka rom på nettet ikke er det samme som et lukka rom IRL. Et «lukka rom» på nettet kan ha flere tusen deltakere med forskjellige interesser og meninger. Det er en gedigen tabbe å tro at denne gruppa er lukka. Vi må bli bevist på denne problemstillinga ellers så tabber vi oss lett ut.

Hva betyr antall likes og venner på FB? Blir vi for opptatte av det som kan telles på bekostning av andre ting? Hvordan kan vi egentlig måle kvalitet i bruk av sosiale medier?

Likes, Followers, Comments, Retweets ol. er nye begreper som få av oss har fått inn med morsmelka. De oppstod som et produkt av digitale sosiale medier ut over 2000-tallet og de har fått mye oppmerksomhet blandt de som bruker disse mediene. Det kan virke som om begrepene har forskjellig verdi for forskjellige grupper, men mange higer likevel etter  å oppnå mange likes eller ha mange venner/followeres på diverse medier.

Det kan virke som om det er forskjell i fokus og verdioppfatning mellom unge mennesker – eldre mennesker, kvinner  – menn og hvordan bedrifter tenker om dette. Unge mennesker er mer opptatt av Likes enn eldre mennesker og kvinner ser også ut til å være mer opptatt av Likes enn menn. For unge jenter er Likes et viktig popularitetsbarometer og mangel på Likes kan føre til redusert selvfølelse og det som verre er i følge fagfolk. (Man får selvtillit av «likes» ) . Mangel på Likes kan få noen oppleves som mobbing eller kritikk. For å motvirke at slikt skjer, har en i enkelte miljøer inngått  «jegtaggerdegdutaggermeg-avtale». Resultatet bli at ingen i den gruppa kommer ut med 0 Likes. Jeg kan definitivt ikke tilhøre en slik gruppe 🙂

Bedrifter/offentlige etater som bruker sosiale medier,  ser i utgangspuntet ut til å ha et annet fokus enn privatpersoner på begrepene. Her er det mer snakk om verdiskapning/informasjonsverdi og kvalitet i stedet for kvantitet som gjelder. Antall Followers og Likes hevdes ikke å være så viktig. Peter Hidas fra Gartner sier: «Bruk av sosiale medier i bedrifter handler om å dele informasjon, forvalte kunnskaper, øke produktiviteten, og lettere finne intern ekspertise. Istedenfor å dele bilder med hverandre, dreier det seg om å få jobben gjort.» 

Høyskolelektor Cecilie Staude, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI skriver bl.a:» Kvalitet fremfor kvantitet. Vi har forskning som viser hvor stor innflytelse man kan få dersom man lykkes med å etablere seg som en autoritet i sosiale nettverk. Det er ikke nødvendigvis er antallet venner eller forbindelser man har i som avgjør graden av innflytelse.» og videre: «Det handler om innhold. Sosiale medier handler ikke om å ha egen Facebook-side, egen blogg eller å være på Twitter! Et medium er bare en kanal. Kanalen må fylles med innhold. Bedrifter som ikke har noe å si, og ledere som ikke har noe på hjertet, kommer til kort nå som før. Det man sier, må være gjennomtenkt, målrettet og profesjonelt. Og sammensausingen av fag, roller og privatliv mener jeg er omdømmesvekkende. «

Bildet er likevel ikke helt entydig. Andre har forsøkt å sette en kroneverdi pr. Likes for bedriften  Syncapse.com mente at hver Likes hadde en verdi på 1000 kr. for en bedrift i 2010.   Logisk må jo det tilsi at jo flere som liker/følger bedriften, jo større gevinst.  Arron Lee har et blogginnlegg der overskrifta er: In the short term, QUANTITY BEATS QUALITY in social media. Her argumenteres det for at det er viktigere med kvantiet enn kvalitet for en kort periode for å bygge opp et sterkt nett/følgergruppe. Resonementet som gjennomføres er besnærende og har nok noe for seg i bedrifts og merkevarebygging (også for enkeltmennesker).

Hva er så viktig med Likes og hva er verdien av mange Likes? For privatepersoner som kaster ut «hummer og kanari» på sosiale medier vil Likes ha forskjellig verdi ut fra hvem de er. Mens unge damer generelt er på jakt etter mange Likes og blir «nedbrutt» om de ikke får det, gir eldre menn «en god dag» i hele greia og kan virke å være mer opptatt av innholdet. Det virker heller ikke som det er innholdet som styrer Likes-mengden på innlegg blant disse brukerne, men avtaler, miljøet og antall i følger/vennegruppa. Enkelte ser også ut til å la det gå sport i å klikke på Like på «alt og ingenting» og i liten eller ingen grad bry seg om innholdet i innlegget.

Bedrifter har andre verdisettinger på Likes/antall følgere som nevnet ovenfor. Her er det snakk om inntekter og informasjon (også kalt reklame) som økes ved mange Likes/Followers.

Mange Likes og Followers ser altså ikke ut til å være en garanti for kvalitet i en post/konto/gruppe. Mitt argument for å si det er at det er for  usikkert hvorfor noen følger eller liker noe på nettet. Noen går på autopilot og liker alt, noen liker fordi andre har gjort det før, noen er «forpliktet» til å like etter avtale, noen «jukser» fram mange Likes/Followers og noen liker gjennom  seriøse valg. Hvem som gjør hva vet ingen i dag.

Til slutt tenker jeg at sosiale media har sin egenart og jeg tror at de aller fleste brukerne gjennomskuer verdien av «målere» som Likes og Followers og tar det for det det er. De forstår at et festvideo med mange Likes nødvendigvis ikke har høyere kvalitet enn en seriøs video om solsystemet med få Likes. De forstår også at du får Likes fordi noe er morsomt, dumt, livsfarlig, voldelig…. og som ikke nødvendigvis har noe med kvalitet å gjøre.

Selv ser jeg aldri etter Likes (og har heller aldri klikka på Like), men foretrekker å se etter seriøse kommentarer i poster (kanskje fordi jeg regnes i klassen som eldre mann :-). De sier langt med enn et tomt Like. Skal jeg starte med denne typen rangering, må sosiale medier innføre ei ei tredelt rangering: Liker, Tja, Liker ikke. Da vil enkelte kanskje ha satsa mer på kvalitet i innleggene enn de gjør i dag.

Hvordan kan sosiale medier utnyttes for å dele kunnskap innad i organisasjonen?

Først av alt vil jeg dvele litt mot spørsmålsformuleringa. Er det mulig å dele kunnskap? Er ikke kunnskap noe som sitter inne i hodet på den enklet av oss? Er det ikke slik at vi mottar informasjon/stimuli som vi så kan behandle og omsette til kunnskap gjennom læring? Det blir da vanskelig å dele kunnskap, men vi kan dele informasjon som er basert på nyttig og sterk kunnskap. Jeg velger i alle fall å se informasjon – læring og kunnskap i den sammenhengen og problemstillinga blir da endra til: Hvordan kan sosiale medier utnyttes for å dele informasjon (som kan føre til læring og mer kunnskap) innad i organisasjonen?

Jeg vil i dette blogginnlegget ta utgangspunkt i den organisasjonen der jeg jobber i dag. Her er det flere avdelinger under samme tak og den som jeg tilhører er den desidert største med ca. 50 personer. I tillegg har vi mange underavdelinger som er relativt nært knytta til avdelinga.

Som i de mange andre organisasjoner har en et informasjonsproblem. Det er ikke det at det ikke informeres. Problemet er at det er vanskelig å følge informasjonsstrømmen siden den går i mange media og som ikke alltid er like åpne.Problemet ser ut til å være at det er vanskelig å få til systemer der alle kan få den informasjonen de ønsker å få/skal ha basert på egene behov og uten at noen andre har filtert strømmen før den kommer fram. Filtreringa ønsker den enkelte å gjøre.

De verktøyene som offisielt brukes i dag er samtale, telefon, mail, ei webside, ei intranettside og papir. Mange informerer om mangt og det er ei utfordring å holde oversikten og tråden. Det som er mest frusterende, er problemet som oppstår når noe er uklart og vedkommende som informerer må svare på et utall like spørsmål eller mottakeren ønkser ei utdyping eller en diskusjon omkring saken. Det er også vanskelig å holde orden på så pass mange formater.

Enkelt skissert trenger avdelinga et informasjonssystem der en bl.a kan:

• nå alle på en enkel måte med korte og lengere beskjeder med vedlegg
• gi den enkelte mulighet til å filtere informasjonen og ta vare på og organisere det som anses som viktig
• gi den enkelte  mulighet til å respondere på ei sak offentlig eller kun direkte til avsender
• ha mulighet for å samle relatert informasjon systematisk
• gjøre informasjone enkelt søkbar

Dette er funksjoner som tilpassa sosiale medier vil kunne levere.

• Facebook/Google+/Twitter som informasjonsbærer og diskusjonsplattform
• Evernote / OneNote som oppsamler og behandlingsverktøy

Jeg vil anta at en i første omgang vil vegre seg for å ta i bruke Facebook, Google+ og Twitter i organisasjonen, men at man i første omgang satse på interne  verktøy som funksjonelt likner disse.

En slik bruk av sosiale medier, vil gi ansatte mulighet til systematisk oppsamling av informasjon for videre bearbeidelse. Det vil også gi ansatte mulighet for å dele oppsamla informasjon mellom seg på en effektiv måte og sette det sammen til større helheter.

Andre områder en kan utnytte sosiale medier på er gjennom bruke av samskrivings- og delingsverktøy. Ved å gi flere innsyn i skriveprosessene, vil en kunne få flere innspill på et tidlig tidspunkt som kan gi styrke til ei sak og forenkle arbeidsprosessen. En vil også enklere kunne dele produsert innhold mellom ansatte og spare tid. Det vil i tillegg kunne åpnes for høringer der høringsinnstansene kan kommentere «rett inn i saken» i stedt for å sende innspill på papier i eller separate dokumenter. Dette vil også  kunne åpne for bredre høringer med diskusjoner i saksdokumentet.

Ved å analysere arbeidsrutinene på min arbeidsplass, vil en sikkert finne flere opplagte muligheter for å øke ansattes mulighet til kompetanseheving gjennom strukturet tilgang på god informasjon via sosiale medier.

Hvordan kan sosiale medier påvirke vår delingskultur?

internett har lagt grunnlegg for deling av digitalt materiell i form av informasjon, meninger, kunst og kompetanse på en helt ny måte enn det som var mulig for få år siden. Etter at Web 2.0 og sosiale medier kom på banen omkr. 2004, har en fått enda flere og bedre muligheter for å dele.

Motiavasjon for deling må ses på både som ren deling (jeg deler med deg noe som jeg har fordi du trenger/ønsker det) og spredning (jeg ønsker av en eller annen grunn at flest mulig skal se/høre/lese dette).

Den delingsformen som er enklest å få til og håndtere er når avsender ønsker å dele/spre ting. Sosiale medier tilrettelegger svært godt for slike  delingsønsker. Facebook, Google+, Twitter, blogger og vanlige nettsider gir avsender store muligheter for å bringe fram sitt budskap. Slik deling kan være økonomisk motivert (avsender ønsker å selge noe) eller bare ren informasjon (offentlige etater osv.). Kulturelt sett er denne delinga ikke spesielt forskjellig fra det vi har hatt tidligere gjennom f.eks reklame, men det nye her er at avsender nå har mulighet til å få spredt sitt budskap raskere og til større grupper enn tidligere. En annen forskjell her et at avsender kan få respons på sitt budskap.

En spesiell variant for deling er det som interessegrupper oppretter og presenterer sitt budskap gjennom. Disse gruppene kan få enormt omfang og i noen tilfeller skape oppslag i andre media. Sosiale medier gjør det mulig å samle personer som oppholder seg geografisk langt fra hverandre for å støtte et tiltak/synspunkt. I mitt eget nærmiljø observerer jeg at et par Facebook-grupper har samlet mye folk som informerer og diskuterer. Med det omfanget ei slik guppe kan få, kan de som står bak få gjennomslag for sitt syn eller en kan vinne fram med ei sak. Dette er en situasjon som sosiale medier legger til rette for og som klart er ei endring i hvordan vi organiserer oss og samarbeider (deler og deltar) på.

Deling av materiell som på en eller annen måte er belagt med restriksjoner (opphavsrett, patenter…), gir større utfordringer. Her er det snakk om å endre en kultur som beskytter «sine verdier» mot deling. Musikk, film, bilder, litteratur osv. er eksempler på slikt materiale som har gått fra å være «hardware» til å bli «software» over kort til og dermed enkelt å dele. Her er det lovverk som styrer eierskap. Enkelte produsenter har imidlertid forsøkt med fri deling via f.eks YouTube og hatt stor suksess med det. Ofte har det vært smakebiter som er delt, men også hele produksjoner. Sosiale medier har helt klart gitt ukjente og kjente produsenter «en talerstol» som ikke eksisterte for få år siden og også endret kulturen for deling ved at de som ikke deler har vansker med å nå fram.

Personlige lærende nettverk (PLN) er, mer eller mindre bevist, blitt en «normal greie» å delta i for den enkelte. Her snakker vi om kompetansedeling via sosiale medier. PLN har endra mye på hvordan mange tenker kompetansedeling og jeg har tro på at dette bare vil øke. Mange vil oppdage at det er kraft i samarbeid og deling. Selv om vi har hatt samarbeid gjennom nettverk tidligere, har sosiale medier sprenge alle grenser for hvem som kan samarbeide og hva vi kan samarbeide om. Min mening er at det i nær framtid vil sprenge seg fram ei kulturendring her og at en vil få ei økt deling på mange fagfelt som en ikke har i dag.

Byråkratiet i offentlig sektor blir av mange oppfatta som lukket og vanskelig å komme inn på. Samtidig vet en at byråkratiet selv og politikerne ønsker å bli mer åpent og tilgjengelig for allmenheten. Skal dette ønsket bli mulig, må det offentlige spille på samme bane som de en skal bli mer åpne mot. Det er bl.a helt nødvendig å ta i bruk medier som de fleste innbyggerne i en kommune eller land bruker og har enkelt tilgang til. Her vil sosiale medier spille en viktig rolle. De gir det offentlig mulighet til å komme i dialog med sine kunder og få innspill i saker som angår dem. Typisk vil en i saksbehandlere og planleggere kunne få innspill som på et tidlig tidspunkt som ellers vil være vanskelig. Diskusjoner om saker vil kunne løpe på blogger, diskusjonsforum, Facebooksider el. og gi verdifulle innspill til byråkratiet. Innarbeidede systemer må endres og en ny kultur må innføres. Delingskultur.

Nettverksbygging – tips til Ola Kari

Dette er en meget kort introduksjon til deg Ola Kari om nettverksbygging i en digital tid. I tillegg til det som står her, vil du finne mange gode tips ved  søk på dette temaet på nettet.

Hva er nettverk

Helt i starten er det kanskje nyttig å se på hva et nettverk av menneskelige ressurser er? Du finner mange definisjoner rundt omkring, men her er en som jeg synes er god og enkel.

” Nettverk er de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner, som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt, enn vi makter alene.”

I dette blogginnlegget snakker vi om nettverk som består av humane ressurser, men som er knyttet sammen vha. digitale medier – svært ofte sosiale medier.  Jan Frode Haugseth sier at:

«Sosiale medier er digital teknologi som muliggjør offentlig gruppebasert interaksjon eller deltagelse, og som overfører personlige eller sosiale markører sammen med et mediebudskap.»

Disse to definisjonene viser at:

• nettverk består av mennesker som ønsker å oppnå å bli bedre gjennom samhandling
• samhandling vil innebære deling og aktivitet fra alle deltakere i nettverket
• aktivitet skjer via egna digitale verktøy som har en grad av «sosial media-definisjon» i seg
• du må gi av deg selv i en slik setting

I nettverks bygging snakker en oft om svake og sterke nettverk /svake og sterke nettverksforbindelser (Mark S. Granovetter). Det er verd å merke seg at det er de svake for forbindelsene som oftest er mest nyttig i nettverk.  Du kommer altså ikke spesielt langt med å bygge et nettverk av nære venner og familie 🙂

Hva er ditt motiv og mål med nettverk ?

Du kan ha flere motiver eller mål med å bygge nettverk. Som oftest er motivet sammensatt og kan f.eks være ei blanding av:

• behov forr egen kompetansebygging
• kompetnseutveksling
• egen/organisasjonens profilering
• oppnå innfytelse/påvirkning og makt for deg selv eller organisasjon
• sosial kontakt

Uansett hva ditt motiv/mål er, er det viktig å klargjøre dette før du starter slik at du kan velge rett strategi mht. verktøy og kontakter.

Hvordan kan du starte?

Etter at du har klargjort for deg selv hva hensikten med nettverksbygginga er, er det lurt å:

• Start med noen få sosiale verktøy, men pass på at du tar med så mange at du kan løse alle dine nettverksoppgaver med dem. I avsnittet nedenfor har jeg laga en kort oversikt med anbefalinger som du kan starte med 🙂
• Husk å vær nøye med å fylle ut brukerinformasjonen i verktøyene. Bruk spesielt tid på det som har med kvalifikasjoner, interesser, jobb og som kan fortelle aktuelle samarbeidspartnere på nettet hva du står for.
• Hensikten med nettverket vil fortelle deg hvilke type ressurser/kompetanse (nøkkelressuser) du er på jakt etter. Hvis du ikke allerede er kjenner noen slike, må du starte med å lete fram disse. Jeg vil anbefale deg å bruke f.eks vanlig nettsøk for å finne noe via nettet. Alternativt kan du snakke også med kollegaer/venner…. som kan gi gode tips.
• Etter at du har valg verktøy og funnet noen ressurser, må du knytte ressursene til verktøyene. Start med å følge personer på Twitter/Facebook/Google +, delta i grupper på Facebook osv.
• Start med knytt til deg noen få ressurser (mennesker/organisasjoner) og se hva som skjer.
• Begynn å bruke et eller flere delingsverktøy (se i lista nedenfor) slik at du kan dele ting på en enkel måte med andre.
• «Lytt» og være aktiv i starten, men vær ikke for pågående. Del til andre som etterspør noe.
• Forsøk å vær litt nøye med hvem du tar med i nettverket. Det kan fort skje at du får flere kontakter enn du ønsker. Husk at det er lov å kutte ut uønska personer/organisasjoner fra Twitter, Facebook……

Husk T³ og T⁴ og vent ikke at alt skal være på plass og oppe og gå på en dag 🙂 **

Deltakere i nettverket

Til å begynne med må du bare finne personer som du vil følge. Du kan svært ofte få tips om nyttige kontakter fra venner/kollegaer/fritidsmiljø. Start med å legg disse til på din Twitter-, Facebook eller Google-konto. Etter hvert vil du oppdaget disse kontaktene følger andre. Noen av disse kan også se interesante ut for deg – følg dem også.  På denne måten utvider du ditt nettverk og etter hvert vil du også oppdage at noen begynner å følge deg. Jo mer aktiv/atraktiv du er, jo flere følger med 🙂

Etter ei tid vil du se at at du har et stort nettverk der de svake forbindelsene er i flertall.

Valg av verktøy ut fra funksjon

Valg av verktøy kan være vanskelig. Hvis du ikke er helt kjent med denne typen verktøy, kan det være litt lurt å starte med verktøy som venner og kollegaer bruker. Der vil du kanskje kunne få råd og hjelp i oppstarten. Det er ellers nesten umulig å gi et generelt forslag på hva du bør starte med fordi det er så avhengig av ditt behov.

NB! I dette innlegget tar jeg ikke opp bruken av verktøyet.

Dialogverktøy

Facebook, Google + og Twitter er noen verktøy som fungerer som en en slags dialog mellom nettverksdeltakerne. Har kan du både informere og kommentare hva andre skriver.  Facebook og Google + har i tillegg mulighet for å sette opp interessegrupper der du kan delta. I Twitter kan du velge ut tema og personer du ønsker å følge. Du må opprette en konto for å kunne bruke disse.

Vis hvem du er

Det finnes mange verktøy der du kan presentere deg selv. Et av de mest brukte er Linkedin der du kan bygge opp en personlig profesjonell identitet for å vise hvem du er, hvilken utdanning du har, dine erfaringer og hva du jobber med.

Informasjonsinnhenting og deling

For å hente inn og dele informasjon, må du har en konto på en delingsvertøy for digitalt materiell. Her er noen som kan være aktuell å se på:

• Blogg – Opprett en blogg og del det du tenker med andre. Les også andres blogger som har intreresse for deg.
• YouTube /Vimeo – Se og del videoer. Dette er to av de mest bruket ressursene for videodeling.
• Wiki /Wikipedia – Finn og del informasjon. Wikipedia er verdens største digitale leksikon.
• Slideshare – Spesielt godt egna til å finne og dele presentasjoner.
• Tidsskrifter / nettsteder for hobbyer ol.
• Google søk (en del av Googlepakken) – Søk etter informasjon som ligger på nettet.
• Yrkesspeifikke ressurser – Om du har et spesielt yrke, vil det alltid finnes ressurser på nettet som er godt egna for deg. For lærere er f.eks Del&Bruk en slik ressurs.

Deling av bokmerker

Når du oppdager gode nettsteder, kan du legge dem inn på et nettsted og gjøre dem tilgjengelig for ditt nettverk.

• Delicious / Diigo – To tjenester som tilbyr deg å lagre bokmerker og dele dem med andre.

Verktøy for å samle og dele informasjon i form av notater og filer

Disse verktøyene er spesielt godt egna til å samle og dele ting du noterer, samler samme i tema, filer (tekst, bilder, ol.)

• Evernote / OneNote (en del av Microsoft office) – To verktøy som er meget gode til å samle og systematisere informasjon. Du kan i tillegg dele informasjon fra disse med andre.
• Dropbox / Jotta / Google disk (en del av Google-pakken) / SkyDrive (en del av Microsoftpakken) – Verkøy der du kan lager informasjon (filer av alle formater) i «skyen» og eventuelt dele de med andre.
• Instagram/Flicker – spesialisert bildedeling.

Du vil raskt oppdage at mange av disse verktøyene kan gjøre mer enn en ting. F.eks. vil du raskt oppdage at Slideshare kan dele filer og videoer i tillegg til presentasjoner.  Jeg har imidlertid satt verktøyene opp under det de er mest kjente for.

Knytte sammen verktøy

Vær obs. på at mange av de verktøyene jeg har nevnt kan knyttes sammen vha. delingsfunkjon mellom verktøyene.  Det er svært nyttig når du ønsker å spare tid og spre et budskap raskt.

Tidsklemma

Du vil fort oppdage at å delta i nettverk og følge med på hva som skjer på nettet koster tid. Det kan derfor på et tidlig tidspunkt være lurt å installere programvare som samler sammen informasjon og nyhetsstrømmene for deg. Her vil en f.eks en RSS-leser (Feedly ol.) og et tillegg til nettleseren som samler oppdateringer på sosiale medier (Yoono,  Netvibes ol.) være til stor hjelp.

Skikk og bruk + litt til 🙂

Så noen få tips når det gjelder hva du bør tenke på når du samarbeider med andre mennesker (som du ikke kjenner eller ser) via nettet. Det meste her vil være selvsagt fordi det er kjøreregler for all mellommenneskelig framferd 🙂

• Vær ærlig både i sak og presentasjon.
• Vær seriøs – ikke støy/spam i nettverket med tull og tøys når andre er seriøse.
• Ta forbehold hvis du ikke er sikker i en sak.
• Vær raus og gi andre rom. Lytt til andre.

Glem ikke at skrevet tekst i mange tilfeller oppfattes som mer «firkanta og bastant» enn muntlig tale. Pass derfor på formuleringene og bruk gjerne smiletegn for å utrykke «steminga» 🙂

Det er mange svært kompente mennesker der ute som kan hjelpe deg, men de kan også sette deg til vegs eller kutte deg ut om du ikke «oppførere deg som folk og følger reglene». Husk at læring er definert som  evne til kontinuerlig og varig forandring 🙂

Lykke til 🙂

**  T³ og T⁴ (Ting Tar Tid og Til Tider Trenges Tålmodighet)

PLN i arbeid – løs problemer (2)

Øving 2 -2 (2)

Øvinga går ut på  løse «konstruerte problemer» vha. mitt PLN og beskrive framgangsmåte/metode

Alle elever i vgs. har PCer som de bruker i skolearbeid. Det er fylkeskommunenes ansvar å ordne med disse maskinene og det praktiseres i dag forskjellige ordninger når det gjelder anbud, anskaffelse og overføring til elevene.

Nordland fk ser nå på om den ordninga de har i dag er den beste. I den forbindelse ønsker jeg å teste ut om sosiale medier er en effektiv måte å finne ut hvilke erfaringer andre fylkeskommuner har med sin ordning og spesielt ordninga som kalles «Rogalands-modellen» eller tilnærminger til den.

Det er klart at den mest effetive metoden her vil være å gå rett på det nettverket som vi har mellom fylkeskommuner og be om innspill. For testens skyld lot jeg dette være og forsøkte via sosiale nettverk.

Først testet jeg med et innpill på Twitter. Responsen var lik null. Meldinga var kanskje ikke den mest originale, men det var litt rart at ingen overhode lot til å reagere.

Neste forsøke gikk mot SlideShar. Her la jeg inn diverse søkestrenger om «PC-i skole», «rogalandsmodellen» osv., men det var lite å finne. Det meste som dukket opp var informasjon til administrasjon, elever, lærere, foreldre osv. omkring ordninga med PC i vgs.

Det var rett og slett vanskelig å finne innhold som beskrev erfaringer med de forskjellige «innkjøpsmodellene» her. Det er imidlertid store mengere presentasjoner og dokumenter om bruke av PC i skolen og erfaringer en har fra dette. Flere av søkestrengene gav resultatet «Your search for xxxxxx dit not yield any results».

Neste tiltak ble å gå direkte til Google søk med den hensikt å se om det var mulig å finne ønska informasjon der. Ikke uventa dukket det opp treffe både på «PCording erfarnig skole» og «rogalandsmodellen». Jeg la flere av disse inn i Evernote for senere bruk.

Jeg antar at årsaken til at Google søk er mest effetiv her, er at fylkeskommuner og administrasjon legge ut svært mye av saksdokumenter på weben. I tillegg er det vanlig at presentasjoner som blir brukt på konferaser/seminarer/møter legges ut slik at deltakerne kan se dem /laste dem ned i ettertid. Siden dette temaet er aktuelt og diskuteres i de aller fleste administrajonene i dag, vil en også ha et godt tilfang av «fersk dokumentasjon» på weben.

PLN i arbeid – løs problemer (1)

Øving 2 -2 (1)

Øvinga går ut på  løse «konstruerte problemer» vha. mitt PLN og beskrive framgangsmåte/metode

I undervisningssammenheng er kan det noen ganger være ønskelig å få informasjonsstrømmer fra et nettsted ol. inn på et fagnettsted (informasjonsside, fagstoffside..). Tidligere var det helt vanlig å legge RSS-feed inn på sidene, men etter hvert som Twitter, Facebook ol. kom har det også vært øskelig å få denne typen infostrømmer inn. Twitter har lenge hatt verktøy for å integere strømmer fra lister, # og personer inn i eksterne nettsider.

Jeg har imidlertid strevet med å finne det rette verktøyet for å legge inn Facebook-strømmer på en nettside. Spesielt har det vært etterspurt å legge inn slike strømmer i læringsplattformen (it’s learning). Til høyre ser du hvordan det ser ut når en sender inn FB-strømmen fra Senter for ikt i utdanning i et oppslag på ei fagside i it’s learning.

Jeg bestemte meg for i første omgang å bruke to nettverktøy som kunne anvendes her.

• gruppa «it’s tips og triks» på Del & Bruk. Der vet jeg at det finnes mye kompetanse på dette området. Gruppa «overvåkes» også av personell fra itsl.
• gruppa for skoleadministatoerer på it’s learning i Nordland fylke via melding i it’s learning. Her sitter det mye ikt-kompetanse.

Jeg kunne også valgt å høre med support hos it’s learning siden jeg har tilgang til denne, men lot det være denne gangen siden jeg vet at it’s learningmiljøet også er inne på «Del og Bruk».

Problemstillinga som jeg sendte ut til begge gruppene var: Det er mulig å legge inn en Twitterstrøm i et notat eller et oppslag i itsl, men er det mulig å legge en Facebookstrøm inn på samme måte fra f.eks fra ei lukka eller åpen FB-grupp eller en person?

Første svar fra gruppa på «Del&Bruk» kom etter noen få minutter og løsninga ble skissert etter 23 minutter. I tillegg til direkte løsning kom også gode tips om hvilke koder det var lurt å bruke og hvor disse ikke ville fungere (se lenka). En viktig (og god observasjon) er at skal man få FB-strømmen til å fungere fra en konto , må kontoen være tilnærmet helt åpen! Jeg testa med diverse og fikk selvsagt null resultat før jeg forsto denne sammenhengen.

Selvsagt funker det også å bruke disse teknikkene  inn i hvilken som helst web-siden der det ikke er satt opp begrensninger i forhold til kode.

Det kom aldri noe svar på dette temaet fra skoleadministratorene for it’s learning på spørsmålet til høyre. Årsaken kan være at dette ikke er personer som primært jobber med denne typen problemer

Erfaringa fra dette er at det er viktig å stille spørsmålene i de rette miljøene for å få god tilbakemelding.