internett har lagt grunnlegg for deling av digitalt materiell i form av informasjon, meninger, kunst og kompetanse på en helt ny måte enn det som var mulig for få år siden. Etter at Web 2.0 og sosiale medier kom på banen omkr. 2004, har en fått enda flere og bedre muligheter for å dele.

Motiavasjon for deling må ses på både som ren deling (jeg deler med deg noe som jeg har fordi du trenger/ønsker det) og spredning (jeg ønsker av en eller annen grunn at flest mulig skal se/høre/lese dette).

Den delingsformen som er enklest å få til og håndtere er når avsender ønsker å dele/spre ting. Sosiale medier tilrettelegger svært godt for slike  delingsønsker. Facebook, Google+, Twitter, blogger og vanlige nettsider gir avsender store muligheter for å bringe fram sitt budskap. Slik deling kan være økonomisk motivert (avsender ønsker å selge noe) eller bare ren informasjon (offentlige etater osv.). Kulturelt sett er denne delinga ikke spesielt forskjellig fra det vi har hatt tidligere gjennom f.eks reklame, men det nye her er at avsender nå har mulighet til å få spredt sitt budskap raskere og til større grupper enn tidligere. En annen forskjell her et at avsender kan få respons på sitt budskap.

lofoten_meningEn spesiell variant for deling er det som interessegrupper oppretter og presenterer sitt budskap gjennom. Disse gruppene kan få enormt omfang og i noen tilfeller skape oppslag i andre media. Sosiale medier gjør det mulig å samle personer som oppholder seg geografisk langt fra hverandre for å støtte et tiltak/synspunkt. I mitt eget nærmiljø observerer jeg at et par Facebook-grupper har samlet mye folk som informerer og diskuterer. Med det omfanget ei slik guppe kan få, kan de som står bak få gjennomslag for sitt syn eller en kan vinne fram med ei sak. Dette er en situasjon som sosiale medier legger til rette for og som klart er ei endring i hvordan vi organiserer oss og samarbeider (deler og deltar) på.

Deling av materiell som på en eller annen måte er belagt med restriksjoner (opphavsrett, patenter…), gir større utfordringer. Her er det snakk om å endre en kultur som beskytter «sine verdier» mot deling. Musikk, film, bilder, litteratur osv. er eksempler på slikt materiale som har gått fra å være «hardware» til å bli «software» over kort til og dermed enkelt å dele. Her er det lovverk som styrer eierskap. Enkelte produsenter har imidlertid forsøkt med fri deling via f.eks YouTube og hatt stor suksess med det. Ofte har det vært smakebiter som er delt, men også hele produksjoner. Sosiale medier har helt klart gitt ukjente og kjente produsenter «en talerstol» som ikke eksisterte for få år siden og også endret kulturen for deling ved at de som ikke deler har vansker med å nå fram.

Personlige lærende nettverk (PLN) er, mer eller mindre bevist, blitt en «normal greie» å delta i for den enkelte. Her snakker vi om kompetansedeling via sosiale medier. PLN har endra mye på hvordan mange tenker kompetansedeling og jeg har tro på at dette bare vil øke. Mange vil oppdage at det er kraft i samarbeid og deling. Selv om vi har hatt samarbeid gjennom nettverk tidligere, har sosiale medier sprenge alle grenser for hvem som kan samarbeide og hva vi kan samarbeide om. Min mening er at det i nær framtid vil sprenge seg fram ei kulturendring her og at en vil få ei økt deling på mange fagfelt som en ikke har i dag.

Byråkratiet i offentlig sektor blir av mange oppfatta som lukket og vanskelig å komme inn på. Samtidig vet en at byråkratiet selv og politikerne ønsker å bli mer åpent og tilgjengelig for allmenheten. Skal dette ønsket bli mulig, må det offentlige spille på samme bane som de en skal bli mer åpne mot. Det er bl.a helt nødvendig å ta i bruk medier som de fleste innbyggerne i en kommune eller land bruker og har enkelt tilgang til. Her vil sosiale medier spille en viktig rolle. De gir det offentlig mulighet til å komme i dialog med sine kunder og få innspill i saker som angår dem. Typisk vil en i saksbehandlere og planleggere kunne få innspill som på et tidlig tidspunkt som ellers vil være vanskelig. Diskusjoner om saker vil kunne løpe på blogger, diskusjonsforum, Facebooksider el. og gi verdifulle innspill til byråkratiet. Innarbeidede systemer må endres og en ny kultur må innføres. Delingskultur.