Nettverksbygging – tips til Ola Kari

Dette er en meget kort introduksjon til deg Ola Kari om nettverksbygging i en digital tid. I tillegg til det som står her, vil du finne mange gode tips ved  søk på dette temaet på nettet.

Hva er nettverk

Helt i starten er det kanskje nyttig å se på hva et nettverk av menneskelige ressurser er? Du finner mange definisjoner rundt omkring, men her er en som jeg synes er god og enkel.

” Nettverk er de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner, som gjør at vi kan samhandle for å oppnå en større hensikt, enn vi makter alene.”

I dette blogginnlegget snakker vi om nettverk som består av humane ressurser, men som er knyttet sammen vha. digitale medier – svært ofte sosiale medier.  Jan Frode Haugseth sier at:

«Sosiale medier er digital teknologi som muliggjør offentlig gruppebasert interaksjon eller deltagelse, og som overfører personlige eller sosiale markører sammen med et mediebudskap.»

Disse to definisjonene viser at:

• nettverk består av mennesker som ønsker å oppnå å bli bedre gjennom samhandling
• samhandling vil innebære deling og aktivitet fra alle deltakere i nettverket
• aktivitet skjer via egna digitale verktøy som har en grad av «sosial media-definisjon» i seg
• du må gi av deg selv i en slik setting

I nettverks bygging snakker en oft om svake og sterke nettverk /svake og sterke nettverksforbindelser (Mark S. Granovetter). Det er verd å merke seg at det er de svake for forbindelsene som oftest er mest nyttig i nettverk.  Du kommer altså ikke spesielt langt med å bygge et nettverk av nære venner og familie 🙂

Hva er ditt motiv og mål med nettverk ?

Du kan ha flere motiver eller mål med å bygge nettverk. Som oftest er motivet sammensatt og kan f.eks være ei blanding av:

• behov forr egen kompetansebygging
• kompetnseutveksling
• egen/organisasjonens profilering
• oppnå innfytelse/påvirkning og makt for deg selv eller organisasjon
• sosial kontakt

Uansett hva ditt motiv/mål er, er det viktig å klargjøre dette før du starter slik at du kan velge rett strategi mht. verktøy og kontakter.

Hvordan kan du starte?

Etter at du har klargjort for deg selv hva hensikten med nettverksbygginga er, er det lurt å:

• Start med noen få sosiale verktøy, men pass på at du tar med så mange at du kan løse alle dine nettverksoppgaver med dem. I avsnittet nedenfor har jeg laga en kort oversikt med anbefalinger som du kan starte med 🙂
• Husk å vær nøye med å fylle ut brukerinformasjonen i verktøyene. Bruk spesielt tid på det som har med kvalifikasjoner, interesser, jobb og som kan fortelle aktuelle samarbeidspartnere på nettet hva du står for.
• Hensikten med nettverket vil fortelle deg hvilke type ressurser/kompetanse (nøkkelressuser) du er på jakt etter. Hvis du ikke allerede er kjenner noen slike, må du starte med å lete fram disse. Jeg vil anbefale deg å bruke f.eks vanlig nettsøk for å finne noe via nettet. Alternativt kan du snakke også med kollegaer/venner…. som kan gi gode tips.
• Etter at du har valg verktøy og funnet noen ressurser, må du knytte ressursene til verktøyene. Start med å følge personer på Twitter/Facebook/Google +, delta i grupper på Facebook osv.
• Start med knytt til deg noen få ressurser (mennesker/organisasjoner) og se hva som skjer.
• Begynn å bruke et eller flere delingsverktøy (se i lista nedenfor) slik at du kan dele ting på en enkel måte med andre.
• «Lytt» og være aktiv i starten, men vær ikke for pågående. Del til andre som etterspør noe.
• Forsøk å vær litt nøye med hvem du tar med i nettverket. Det kan fort skje at du får flere kontakter enn du ønsker. Husk at det er lov å kutte ut uønska personer/organisasjoner fra Twitter, Facebook……

Husk T³ og T⁴ og vent ikke at alt skal være på plass og oppe og gå på en dag 🙂 **

Deltakere i nettverket

Til å begynne med må du bare finne personer som du vil følge. Du kan svært ofte få tips om nyttige kontakter fra venner/kollegaer/fritidsmiljø. Start med å legg disse til på din Twitter-, Facebook eller Google-konto. Etter hvert vil du oppdaget disse kontaktene følger andre. Noen av disse kan også se interesante ut for deg – følg dem også.  På denne måten utvider du ditt nettverk og etter hvert vil du også oppdage at noen begynner å følge deg. Jo mer aktiv/atraktiv du er, jo flere følger med 🙂

Etter ei tid vil du se at at du har et stort nettverk der de svake forbindelsene er i flertall.

Valg av verktøy ut fra funksjon

Valg av verktøy kan være vanskelig. Hvis du ikke er helt kjent med denne typen verktøy, kan det være litt lurt å starte med verktøy som venner og kollegaer bruker. Der vil du kanskje kunne få råd og hjelp i oppstarten. Det er ellers nesten umulig å gi et generelt forslag på hva du bør starte med fordi det er så avhengig av ditt behov.

NB! I dette innlegget tar jeg ikke opp bruken av verktøyet.

Dialogverktøy

Facebook, Google + og Twitter er noen verktøy som fungerer som en en slags dialog mellom nettverksdeltakerne. Har kan du både informere og kommentare hva andre skriver.  Facebook og Google + har i tillegg mulighet for å sette opp interessegrupper der du kan delta. I Twitter kan du velge ut tema og personer du ønsker å følge. Du må opprette en konto for å kunne bruke disse.

Vis hvem du er

Det finnes mange verktøy der du kan presentere deg selv. Et av de mest brukte er Linkedin der du kan bygge opp en personlig profesjonell identitet for å vise hvem du er, hvilken utdanning du har, dine erfaringer og hva du jobber med.

Informasjonsinnhenting og deling

For å hente inn og dele informasjon, må du har en konto på en delingsvertøy for digitalt materiell. Her er noen som kan være aktuell å se på:

• Blogg – Opprett en blogg og del det du tenker med andre. Les også andres blogger som har intreresse for deg.
• YouTube /Vimeo – Se og del videoer. Dette er to av de mest bruket ressursene for videodeling.
• Wiki /Wikipedia – Finn og del informasjon. Wikipedia er verdens største digitale leksikon.
• Slideshare – Spesielt godt egna til å finne og dele presentasjoner.
• Tidsskrifter / nettsteder for hobbyer ol.
• Google søk (en del av Googlepakken) – Søk etter informasjon som ligger på nettet.
• Yrkesspeifikke ressurser – Om du har et spesielt yrke, vil det alltid finnes ressurser på nettet som er godt egna for deg. For lærere er f.eks Del&Bruk en slik ressurs.

Deling av bokmerker

Når du oppdager gode nettsteder, kan du legge dem inn på et nettsted og gjøre dem tilgjengelig for ditt nettverk.

• Delicious / Diigo – To tjenester som tilbyr deg å lagre bokmerker og dele dem med andre.

Verktøy for å samle og dele informasjon i form av notater og filer

Disse verktøyene er spesielt godt egna til å samle og dele ting du noterer, samler samme i tema, filer (tekst, bilder, ol.)

• Evernote / OneNote (en del av Microsoft office) – To verktøy som er meget gode til å samle og systematisere informasjon. Du kan i tillegg dele informasjon fra disse med andre.
• Dropbox / Jotta / Google disk (en del av Google-pakken) / SkyDrive (en del av Microsoftpakken) – Verkøy der du kan lager informasjon (filer av alle formater) i «skyen» og eventuelt dele de med andre.
• Instagram/Flicker – spesialisert bildedeling.

Du vil raskt oppdage at mange av disse verktøyene kan gjøre mer enn en ting. F.eks. vil du raskt oppdage at Slideshare kan dele filer og videoer i tillegg til presentasjoner.  Jeg har imidlertid satt verktøyene opp under det de er mest kjente for.

Knytte sammen verktøy

Vær obs. på at mange av de verktøyene jeg har nevnt kan knyttes sammen vha. delingsfunkjon mellom verktøyene.  Det er svært nyttig når du ønsker å spare tid og spre et budskap raskt.

Tidsklemma

Du vil fort oppdage at å delta i nettverk og følge med på hva som skjer på nettet koster tid. Det kan derfor på et tidlig tidspunkt være lurt å installere programvare som samler sammen informasjon og nyhetsstrømmene for deg. Her vil en f.eks en RSS-leser (Feedly ol.) og et tillegg til nettleseren som samler oppdateringer på sosiale medier (Yoono,  Netvibes ol.) være til stor hjelp.

Skikk og bruk + litt til 🙂

Så noen få tips når det gjelder hva du bør tenke på når du samarbeider med andre mennesker (som du ikke kjenner eller ser) via nettet. Det meste her vil være selvsagt fordi det er kjøreregler for all mellommenneskelig framferd 🙂

• Vær ærlig både i sak og presentasjon.
• Vær seriøs – ikke støy/spam i nettverket med tull og tøys når andre er seriøse.
• Ta forbehold hvis du ikke er sikker i en sak.
• Vær raus og gi andre rom. Lytt til andre.

Glem ikke at skrevet tekst i mange tilfeller oppfattes som mer «firkanta og bastant» enn muntlig tale. Pass derfor på formuleringene og bruk gjerne smiletegn for å utrykke «steminga» 🙂

Det er mange svært kompente mennesker der ute som kan hjelpe deg, men de kan også sette deg til vegs eller kutte deg ut om du ikke «oppførere deg som folk og følger reglene». Husk at læring er definert som  evne til kontinuerlig og varig forandring 🙂

Lykke til 🙂

**  T³ og T⁴ (Ting Tar Tid og Til Tider Trenges Tålmodighet)

PLN i arbeid – løs problemer (2)

Øving 2 -2 (2)

Øvinga går ut på  løse «konstruerte problemer» vha. mitt PLN og beskrive framgangsmåte/metode

Alle elever i vgs. har PCer som de bruker i skolearbeid. Det er fylkeskommunenes ansvar å ordne med disse maskinene og det praktiseres i dag forskjellige ordninger når det gjelder anbud, anskaffelse og overføring til elevene.

Nordland fk ser nå på om den ordninga de har i dag er den beste. I den forbindelse ønsker jeg å teste ut om sosiale medier er en effektiv måte å finne ut hvilke erfaringer andre fylkeskommuner har med sin ordning og spesielt ordninga som kalles «Rogalands-modellen» eller tilnærminger til den.

Det er klart at den mest effetive metoden her vil være å gå rett på det nettverket som vi har mellom fylkeskommuner og be om innspill. For testens skyld lot jeg dette være og forsøkte via sosiale nettverk.

Først testet jeg med et innpill på Twitter. Responsen var lik null. Meldinga var kanskje ikke den mest originale, men det var litt rart at ingen overhode lot til å reagere.

Neste forsøke gikk mot SlideShar. Her la jeg inn diverse søkestrenger om «PC-i skole», «rogalandsmodellen» osv., men det var lite å finne. Det meste som dukket opp var informasjon til administrasjon, elever, lærere, foreldre osv. omkring ordninga med PC i vgs.

Det var rett og slett vanskelig å finne innhold som beskrev erfaringer med de forskjellige «innkjøpsmodellene» her. Det er imidlertid store mengere presentasjoner og dokumenter om bruke av PC i skolen og erfaringer en har fra dette. Flere av søkestrengene gav resultatet «Your search for xxxxxx dit not yield any results».

Neste tiltak ble å gå direkte til Google søk med den hensikt å se om det var mulig å finne ønska informasjon der. Ikke uventa dukket det opp treffe både på «PCording erfarnig skole» og «rogalandsmodellen». Jeg la flere av disse inn i Evernote for senere bruk.

Jeg antar at årsaken til at Google søk er mest effetiv her, er at fylkeskommuner og administrasjon legge ut svært mye av saksdokumenter på weben. I tillegg er det vanlig at presentasjoner som blir brukt på konferaser/seminarer/møter legges ut slik at deltakerne kan se dem /laste dem ned i ettertid. Siden dette temaet er aktuelt og diskuteres i de aller fleste administrajonene i dag, vil en også ha et godt tilfang av «fersk dokumentasjon» på weben.

PLN i arbeid – løs problemer (1)

Øving 2 -2 (1)

Øvinga går ut på  løse «konstruerte problemer» vha. mitt PLN og beskrive framgangsmåte/metode

I undervisningssammenheng er kan det noen ganger være ønskelig å få informasjonsstrømmer fra et nettsted ol. inn på et fagnettsted (informasjonsside, fagstoffside..). Tidligere var det helt vanlig å legge RSS-feed inn på sidene, men etter hvert som Twitter, Facebook ol. kom har det også vært øskelig å få denne typen infostrømmer inn. Twitter har lenge hatt verktøy for å integere strømmer fra lister, # og personer inn i eksterne nettsider.

Jeg har imidlertid strevet med å finne det rette verktøyet for å legge inn Facebook-strømmer på en nettside. Spesielt har det vært etterspurt å legge inn slike strømmer i læringsplattformen (it’s learning). Til høyre ser du hvordan det ser ut når en sender inn FB-strømmen fra Senter for ikt i utdanning i et oppslag på ei fagside i it’s learning.

Jeg bestemte meg for i første omgang å bruke to nettverktøy som kunne anvendes her.

• gruppa «it’s tips og triks» på Del & Bruk. Der vet jeg at det finnes mye kompetanse på dette området. Gruppa «overvåkes» også av personell fra itsl.
• gruppa for skoleadministatoerer på it’s learning i Nordland fylke via melding i it’s learning. Her sitter det mye ikt-kompetanse.

Jeg kunne også valgt å høre med support hos it’s learning siden jeg har tilgang til denne, men lot det være denne gangen siden jeg vet at it’s learningmiljøet også er inne på «Del og Bruk».

Problemstillinga som jeg sendte ut til begge gruppene var: Det er mulig å legge inn en Twitterstrøm i et notat eller et oppslag i itsl, men er det mulig å legge en Facebookstrøm inn på samme måte fra f.eks fra ei lukka eller åpen FB-grupp eller en person?

Første svar fra gruppa på «Del&Bruk» kom etter noen få minutter og løsninga ble skissert etter 23 minutter. I tillegg til direkte løsning kom også gode tips om hvilke koder det var lurt å bruke og hvor disse ikke ville fungere (se lenka). En viktig (og god observasjon) er at skal man få FB-strømmen til å fungere fra en konto , må kontoen være tilnærmet helt åpen! Jeg testa med diverse og fikk selvsagt null resultat før jeg forsto denne sammenhengen.

Selvsagt funker det også å bruke disse teknikkene  inn i hvilken som helst web-siden der det ikke er satt opp begrensninger i forhold til kode.

Det kom aldri noe svar på dette temaet fra skoleadministratorene for it’s learning på spørsmålet til høyre. Årsaken kan være at dette ikke er personer som primært jobber med denne typen problemer

Erfaringa fra dette er at det er viktig å stille spørsmålene i de rette miljøene for å få god tilbakemelding.

Tre PLN-verktøy

Øving 2 – 1

Slideshare – del, finn og lær i presentasjoner

Jeg har tidligere brukt Slideshare og har derfor en gammel konto der. Den gang jeg åpnet kontoen, var det for å ha et sted å legge mine PowerPoint-presentasjoner slik at andre kunne få tak i og se dem på en enkel måte. Etter at jeg begynte å bruke Google- presentasjoner, ble Slideshare «glemt og lagt død». Nå her jeg tatt en ny titt på systemet, og ser at det har fått mye ny funksjonalitet i de siste årene.

Hensikten med Slideshare er å kunne dele informasjon i form av presentasjoner og dokumenter. En kan i tillegg legge inn andre «filtyper», men for disse finnes det andre verktøy som egner seg bedre. Det kan, ut fra det jeg ser, virke som om det fortsatt er opplasting og deling av presentasjoner/filer samt søk i disse som er hovedfokuset.

I tillegg til lagringsmuligheten har også nye mulighet for å følge andre som bruker Slideshar kommet til.

Jeg har også observert en økende strøm av mailer fra leverandøren om hva som skjer med mine gamle presentasjoner på systemet. I tillegg kommer det meldinger og tips om nye ting som legges inn + ting som er innenfor det fagområdet som jeg har oppgitt som mine egne. Informasjonsstrømmen gjør at jeg kan fange opp interessante ting og undersøke dem nærmere.

Jeg mener at dette systemet har stor verdi i PLN-sammenheng. Det kan både brukes som et søkesystem på tematisk grunnlag eller en kan søke på personnivå og finne personer som har det interessefelt som en er på jakt etter.

Etherpad – enkelt å skrive sammen

Etherpad er et ofte undervurdert enkelt gratis web-basert samskrivingsverktøy. Svært mange nettsteder tilbyr en eller annen versjon av Etherpad. I Norge finnes det bl.a en versjon hos NDLA og en hos HIST. Hensikten med systemet er at

• flere personer kan skrive samtidig i samme dokument samtidig
• det er mulig å se hvem som skriver hva vha. fargekoding
• en kan også chatte live samtidig som en skriver

Funksjonen til systemet er å tilby samskriving på en enkel og grei måte. Det er ingen innlogging på systemet. En starter en samskriving ved at en person oppretter et dokument og distribuerer dokumentes URL til de andre som vedkommende skal skrive sammen med. Editoren er veldig enkel og setter nesten ingen krav til brukeren. Derfor er Eterpad beste egnet til å utforme en «brødtekst», samskrive om et referat el. Det er i tillegg mulig å importere/eksportere paden fra/til forskjellige formater, lenke til den eller bygge den inn. Her er eksempel på en pad jeg har oppretta og som du gjerne må skrive i 🙂

Systemet kan ha en læringseffekt når det f.eks brukes til referatskriving og der personer som ikke er til stede i et møte/seminar følger med på referatet via web. Jeg har selv brukt systemet flere ganger ved referatskriving i møter/seminarer.

Den klare fordelen med Etherpad i stedet for f.eks Google doc er at Etherpad er så enkelt at absolutt alle kan delta i en samskrivingsøkt uten å måtte ha noen opplæring.

Yoono – følg med strømmen

Skal jeg delta på mange sosiale nettsteder, er det et problem for meg «å følge strømmene». Jeg kan selvsagt drive «å zappe» mellom Twitter, Facebook, Google + osv. for å få med seg hva som skjer, men det tar tid. For å unngå dette har jeg funnet fram til et lite verktøy som gjør at jeg kan følge strømmen på noen av mine sosiale nettsteder live rett i nettleseren. Yoono kommer både som en desktop program (Windows, Mac, Linux….) eller et tillegg til nettleseren (Firefox og Chrom).

Yoono har to hovedfunksjoner

• samle opp strømmen fra dine sosiale medier og vise den «live» på «små kort» som dukker opp på skjermen
• dele innhold du mener er av interesse i sosiale medier eller oppdatere status på alle dine sosiale medier samtidig

Jeg har brukt verktøyet som et tillegg i Firefox og det fungerer helt utmerket. Det sparer tid og gjør at jeg kan følge med uten å måtte «skifte kanal». Når det gjelder deling, ser det ut som Yoono integerer seg med Shareaholic og bruker dennes funksjonalitet til å dele informasjon til nettet.

Yoono har «et hav» av innstillinger som gjør at du kan tilpasse systemet tilnærmet 100 % til dine behov.

Om en ikke ønsker å bruke Yoono, finnes det flere liknende alternativer en kan bruke.

Mitt PLN og læring

Mitt PLN har vel utviklet seg over mange år. Jeg har gjennom konferanser, samlinger og jobb møtt mange mennesker som jobber innenfor samme fagfelt som meg og vært innom mange digitale samarbeids- og delingsverktøy helt fra BBS tiden med modem på 300 bit/s og fram til dagens lynraske webbaserte internett. Etter hvert som tiden har gått, har jeg valgt bort en del verktøy av forskjellige årsaker, men årsaken til de fleste bortvalg ligger nok i problemet med å ha tid til å følge med og vedlikeholde alle.

Mitt interessefelt er i denne sammenhengen knytta til ikt og læring, digital kompetanse i skolen og utstyr/programvare knytta til dette. Fagfeltet som lærer i hovedsak knytta til realfag (matematikk), ikt, forming  og musikk.

I arbeidet med denne oppgaven, ser jeg også at jeg kan dele mitt PLN i et tett og perifert nettverk. Begge gruppene vil nok etter manges vurdering anses som små (inneholder få personer). Det tette (formelle) nettverket er de personene som jeg enkelt kan kontakte for å diskutere ting med og som jeg vet har kunnskap om problemstillinga. Dette er også personer som en følger seg trygg på og vet vil vurdere ut fra faglige og ikke andre motiver 😉 Det mer perifere (uformelle) nettverket består av personer, institusjoner, firma, tidsskrifter….. der jeg kan finne informasjon, men i langt mindre grad kan stole på informasjonskvaliteten. Motivene til å gi informasjon er ikke alltid like klare 😦

Generelt må jeg nok innrømme at jeg er et rimelig passivt medlem i mitt PLN, spesielt det perifere nettverket. Årsaken (eller er det ei undskyldning) ligger både i

• tidsklemma
• «skrivevegring»
• at det som skjer i jobbsammenheng oftest er av liten eller ingen interesse for andre eller «skal» ikke skrives om
• det faktum at jeg i liten grad har noe å meddele nettverket som ikke allerede har vært tatt opp

Når jeg ser hva enkelte klarer å produsere på Twitter, blogger, FB osv. pr. døgn, lurer jeg virkelig på om de jobber med saken 24/7/365? Jeg er bare imponert og har stor nytte av deres produksjon 🙂

I dag bruker jeg disse verktøyene for å holde kontakten med nettverket:

RSS-feed
RSS-strøm bruker jeg for å følge med på mange forskjellige nettsteder uten å måtte gå inn på det enkelte. Ved å sortere feedene, er  jeg i stand til å få «strukturert» informasjon fra ei stor flate daglig.  Jeg har brukt Google Reader helt fram til i år, men etter Google beslutta å legge ned tjenesten, har jeg gått over til Feedly som en app/utvidelse i nettleseren.  Feedene dekker alt fra blogger  til tidsskrifter. Temaene er for det meste ikt i skolen, teknologi, programvare og lignende.

Twitter (@kjmork)
Jeg bruker Twitter for å følge med på hva personer med samme interessefelt som jeg informerer om/diskuterer.  For å ha en bedre oversikt over innhold, har jeg tatt i bruk TweetDeck med mulighet for å sortere via kolonner og lister.

Facebook
Facebook brukes i en kombinasjon av privat og faglig nettverk. En klar ulempe er at Facebook har få muligheter til å sortere informasjonen du mottar på en god måte. Et ønske kunne være at det var mulig å dele opp innstrømmen i forskjellige rammer/kolonner i forhold til de gruppene en oppretter.

Google +
Google + forsøker jeg å holde mest på et mest mulig faglig nivå og dermed er ikke problemet med kaos i innstrømmen så stor.

LMS (it,s learning)
Jeg har ansvar for it’s learning i Nordland fylkeskommune og bruker bl.a systemet for å holde kontakt med grupperinger som har ansvar for systemet på de videregående skolene og informere lærere og elever om nyttige ting i forhold til it’s learning, pedagogiske ideer/nyheter/muligheter…..

Del&Bruk
Jeg var rimelig tidlig medlem på Del&Bruk, men har ikke fulgt nettverket der godt nok i det siste. Jeg er medlem av en del grupper og mottar fast mailfeed fra disse når det skjer noe der.

Blogg
Jeg har deltatt som blogger for en del år siden (http://kjmork.blogspot.no/ ), men opplevde at jeg verken var en god nok skribent eller hadde tid til å skrive aktivt i bloggen. Pr. i dag er jeg kun aktiv leser av fagblogger innenfor ikt i skolen, digital kompetanse, skoleadm…..

Nyheteslister/Maillister
Fra gammelt av har jeg en del maillister som jeg mottar info fra.

Mennesker med felles interessefelt
Som de fleste andre, har jeg ei gruppe personer som jobber innenfor samme felt som meg som jeg har mer eller mindre fast kontakt med og kan henvende meg direkte til med faglige problemstillinger. Her bruker vi alt fra telefon til webkonferanse.

Alle verktøyene jeg bruker forsøker jeg i størst mulig grad å samle gjennom nettleseren. For å spare tid og samtidig kunne følge med, har jeg tatt i bruk verktøy som gjør det mulig å følge strømmen på forskjellige media uten å være nødt til å gå fysisk inn på dem.

Den gode læringsprosessen
Jeg er i utgangspunktet en rimelig praktisk rettet person og får til det meste jeg prøver meg på. Noen vil nok også betegne meg som «rimelig kreativ» uten å miste bakkekontakten i forhold til «prosjekter» jeg pønsker ut og setter i gang  :-).

Jeg lærer nok best gjennom en individuell læringsporsess, noe jeg selv forklarer ved at jeg, både som student og lærer, opplevde 70- og 80-tallets gruppe- og prosjektarbeid i skoleverket som et mareritt. Skal kolletive læreprosesser (målet er læring) fungere for meg, må det skje frivillig mellom personer som gjennom forpliktende avtaler har felles mål, intereresse og arbeidskapasitet for å få et godt resultat. Alt annet fører til frustrasjon og at jeg (om mulig) dropper gruppesamarbeidet i læringsprosessen.

Dette kan nok også ha sammenheng med egenvurdering av mine 8 inteligenser der jeg mener at den interpersonelle og intrapersonelle delen kommer dårligst ut.

Sett opp mot dette, har jeg gått gjennom Dunn og Dunns læringsstiler (fig. nedenfor) og sett på om det er «verktøy» der som jeg foretrekker i læringsprosessen og som gir bedre læringsresultat enn andre.

http://blog.campusbooks.com/study-habits-best-worst-types-learners/

Resultatet av undersøkelsen var nedslående.  Jeg har ikke noen foretrukkene stiler.  Jeg mener at jeg bruker  forskjellige læringsstiler sett i forhold til hva som er lærings/kompetansemålet.

• Taktil læringsstil: Jeg har lest og lært fra store mengder bøker/dokumenter (lest, notert, merka, laget sammendrag….).
• Visuell læringsstil: Jeg lærer godt ved å observere andres handlinger (demonstasjoner, forstår lette kart, tegninger, diagrammer….)
• Kinestetisk læringsstil: Jeg har lært enormt mye gjennom «trial and error» (ikke minst innen ikt-feltet 🙂
• Auditiv læringsstil: jeg har hørt på et utall forelesere, foredragsholdere og lært mye av dem.

Ofte har læreprosessen vært en mix av to eller flere læringsstiler.

Det som i alle hovedsak har medført at jeg har lært, har vært egen motivasjon + kvaliteten på læremidlet (i utvida forstand)  i tillegg til læringsmiljøet (er klar over at læringsmiljø ikke er drøfta i  modul 1 og 2). Jeg har også en klar mening om at tidsfaktoren er viktig i læringsprosessen. Om man forsøker å presse mennesker til å lære ting (både praktisk og teoretisk) raskere enn de er i stand til å absorbere og prosessere lærestoffet på en god måte, vil prosessen og resultatet bli dårlig.

Studieteknikk, som del av min egen læringsstrategi, har endret seg med årene. Der vi tidligere brukte pen, papier, markeringstusj… har vi i dag mulighet til å fulldigitalisere prosessene og der det tidligere var problematisk å ta opp ting, oversvømmes vi med kraftig verktøy (lyd, bilde og videoopptakere). Skissa nedenfor (gule innramminger) viser metoder jeg bruker i dag for å samle inn, sortere og repetere lærestoff.

http://blog.campusbooks.com/study-habits-best-worst-types-learners/

Restart av gammel kursblogg :-)

Da har jeg restarta den gamle kursbloggen som Svend Andreas forlangte at vi laga for maaange år siden. 🙂 Jeg starta med blogging for lenge siden (2008), men fordi jeg hadde probelmer med å finne gode ting å skrive om (og ikke bare gjenta det andre skrev 🙂 + at hverdagen var rimelig hefig, la jeg dette på hylla i 2010.  Nå er det altså «på han igjen», men vi står han vel av denne gangen også 🙂

Første innlegg

Denne bloggen vil jeg bruke i forbindelse med kursing og testing. Jeg oppretter en egen blogg til dette formålet fordi jeg ikke ønsker å legge det som omhandler kurs og tester inn andre blogger som jeg styrer med. Mener det er litt viktig å skille på tema. Litt viktig å få testa et anna verktøy enn Blogger også.