Etter at internett ble allemannseie, har kommunikasjon via nettet utvikla seg eksponentielt. Der vi i den første tiden sendet små meldinger via bbs-er, e-post, drøfta og diskuterte via news-groups og enkle diskusjonsforum, har vi i dag en overflod av mulige kommunikasjonsverktøy og kanaler.

Den første tiden gikk kommunikasjonen som tekst. Tekstene var ofte korte og innholdt i liten eller ingen grad grafikk. Video var et fremmedord. I den graden grafikk ble brukt var det ofte i form av «strekgrafikk og tegngrafikk» som ble lagt i signaturer osv. Smilyene var en del av dette og det ble utvikla store oversikter med tolkninger av slike. Begrensninga lå normalt ikke i maskin- eller programvare. Det var helt vanlig og fullt mulig å jobbe med grafikk på den tidens datamaskiner. Begrensninga lå i båndbredden. Skulle en sende over bilder med en viss kvalitet, måtte en ha god tid og all kommunikasjonen var asynkron – med god grunn.

Da weben kom (WWW), var de aller fleste nettsidene bygget opp som tekstsider. Så sent som etter 2000 ble det ennå drøfta om kunne bruke store mengder grafikk, videoer…. på slike sider. I nettilbudet til Den Åpne Skolen (etter 01.08.14 Nettskolen i Nordland), var det i tiden fram mot 2005 helt nødvendig å jobbe aktivt med reduksjon av grafikk på nettsidene for at elevene skulle få sidene opp innen rimelig tid. De digitale kommunikasjonsmediene som var i bruk var i all hovedsak diskusjonsforum, chat, e-post, melding og nyhetsoppslag på nettsider i LMSet. I enkelte tilfeller (der nettet var godt), gjennomførte en tester med Skype.

Selv om de første løsningene kan virke primitive i dag, gav de mulighet for at menneskene kunne bygge nye nettverk og få økt tilgang til kommunikasjon med andre mennesker. Nyhetsgrupper på Usenet var bl.a en meget viktig kilde til informasjon.

Etter hvert som nettilgangen (båndbredden) ble bedre, fikk vi også tilgang til kommunikasjonsløsninger der en kunne snakke, se og overføre større datamenger mellom to eller flere personer synkront. Dette ga mulighet for utvikling av synkrone kommunikasjonsløsninger (lyd, bilde og videoløsinger) og la  mennesker arbeide samme via forskjellige medier samtidig.

Når nye kommunikasjonsformer introduseres i et samfunn, skaper det utfordinger for hvilke normer som skal være gjeldene og hvordan samhandligsprosessene skal utvikles og samhandlingspraksis skal være. Dette stiller også krav om ny kompetanse – også kalt digital kommunikativ kompetanse (Tømte, 2005). Normene utvikles delvis som resultat av formelle krav (lover, forskrifter og reglementer), men i stor grad er det nettsamfunnet (brukerne) selv som skaper disse normene (Nettikett – finnes for mange nettmedier). De deltakerne som vil være kommunikativ digialt kompetente, må tilegne seg disse normene og sosialiseres inn i praksisfellesskapet ved observasjon, prøving og feiling. Normer som etaberer seg, blir i noen tilfeller sett på som en sjanger. SMS- og Twitter-språket er eks. på slike sjangre og som bruker må du være i stand til holde disse fra hverandre. SMS-språket i en jobbsøknad er kanskje ikke det aller smareste du kan bruke 🙂

Siden kommunikasjon avhenger av de mediene/verktøyene vi til enhver tid har tilgjengelig, vil normene for kommunikasjon være i stadig endring. Spesielt  gjelder dette i samfunn der medier/verktøy utvikles og oppstår så raskt som i dag. Etter hvert som mediene blir tatt i bruk og endrer seg, vil nye normer for tekstskaping bli etablert. Datamediert kommunikasjon og tekstskaping vil derfor inneholde helt andre elementer enn tidligere tekster/kommunikasjon. Dagens mulitmodale tekster og kommunikasjon stiller helt nye krav både til sender og mottaker. En må både være i stand til å beherske teknologien og tolke budskapet i sendinga. Det er ikke alltid dette er tilfelle hos alle i dag.

Når nye medier/verktøy for kommunikasjon skapes, vil produsenten sette opp rammebetingelser for hvordan vertøyet skal brukes og hvilke muligheter brukeren skal ha i verktøyet. De fleste digitale kommunikasjonsverktøy gjennomgår ei utvikling etter at de ser dagens lys. Denne utviklinga er ofte basert på brukergenererte krav, men i dag også økonomi og konkurranse mellom leverandører. Vi har sett  denne utviklinga fra e-postverktøy til dagens Twitter og Facebook. F.eks var det et uttalt prinsipp i Twitters første tid at en ikke skulle tillate bider knytta til meldinger. Dette er nå er realitet 🙂

norwegian_trusselDe digitale mediene har også ført til nye samhandligensformer både i privat-, skole og arbeidslivet. De tradisjonelle hierarkiske strukturene brytes opp og nye «flatere og mer tansparente» samhandlingsformer oppstår. Kommuninkasjon/informasjon/diskusjon mellom grupper og personer som tradisjonelt ikke kommuniserte med hverandre skjer nå raskt og effektivt. Det er i dag langt enklere å informere og langt vanskeligere å skjule ting for det globale nettsamfunnet enn før digitale medier dukket opp på arenaen. Både ønska og uønska informasjon spres kjappere enn mange kunne ha ønska (jfr. SMS til høyre fra ledelsen i Norwegian i sluttspurten av lønnsforhandligene i 2014). Et viktig ting en må ta hensyn til er at det er tilnærma umulig å trekke tilbake ting som formuleres digitalt og sendes ut på nettet. I det du trykker send, kan enten lykken være gjort eller helvete løs 🙂

Den digitale kommunikasjonen gir deltakerne også en viktig mulighet som er vanskelig å oppnå i annen kommunikasjon. Den kan være anomym. Enkelte hevder at denne muligheten (spesielt i internettets første tid) har stor betydning for at deltakerne skal kunne ha en likeverdig dialog fri for kulturelle sperrer, sosial status, akademiske nivåer og andre begrensinger. Studier viser (Postmes & Baym, 2005: 217) at dette i praksis ikke er tilfelle og at det er kommunikasjonsdeltakerne og grupperinga som avgjøre hvor likeverdig/demokratisk en kommunikasjon er.  Grupper i et digitalt nettverk utvikler raskt felles normer for hvilke rammer kommunikasjonen skal foregå innenfor. Likevel gir anonymitet større mulighet til «å snakke utenfor ramma» for de som ønsker det i ei gruppe. Verdien av slike utsagn kan klart diskuteres (jfr. anonyme spørreundersøkelser).

retorikkDagens lærende rår over et kolosalt arsenal av digitale kommunikasjonsverktøy og de kan i dag uten problemer samarbeide skriftlig og muntlig og danne nettverk globalt med andre lærende. Kommunikasjonen kan uten problemer skje samtidig synkront og asynkront. I framtiden vil en helt sikkert se at det uvikles nye verktøy der video, simultan oversettelse, kraftige samhandlingsverktøy,  virtuelle verdener og kraftige nettforbindelser gir nye muligheter. Ei stor utfordring  her er om dagens og morgendagens lærere klarer å følge med i den utviklinga som skjer og kan ta i bruk potensialet som ligger i de digitale kommunikasjonsverktøyene som tilbys. Er de i stand til å gjøre  de lærende digitalt kommunikativ kompetente og vi det kunne gi bedre læringsresultater?